Ellen Ringstad

Yellow

2011-11-07T05:26:00.000-08:00

Cold Open. (Installation View). Premiss, Bergen. With Ellen Ringstad, Rasmus Hungnes, Eric Alvin Wangel.

Ellen Ringstad. Yellow (Installation View). Site-specific installation, 2011. Found Wall and mirrors in condemned building, collected plastic bags, shredded paper. premiss, Bergen.

Ellen Ringstad. Yellow (Detail). Site-specific installation, 2011. Found Wall and mirrors in condemned building, collected plastic bags, shredded paper. premiss, Bergen.

Flytting

2011-02-14T14:40:00.000-08:00

Fra og med nå vil mesteparten av bloggingen foregå på engelsk på www.refusetobeacoward.com som er min prosessorienterte blogg.

Kunstutstillingen som kulisse

2010-10-27T15:05:00.000-07:00

Tekst: Rasmus Andreas Hungnes

Installation view, In Exhibition Space No One Can Hear You Scream, Kvarteret, 2010. Arbeider av Tarald Wassvik, Ellen Ringstad, Silje Ensby, Rasmus Hungnes, Ihra Lill Scharning. Foto: Rasmus Andreas Hungnes & Ellen Ringstad.

Samfunnet er en scene der kunstneren, som Askeladden, spiller rollen som den fortapte protagonisten.

Iscenesettelse av kunsten

Det finnes jo et begrep – det er «the art scene». Sier man «kunstscenen» på norsk? Nå gjør man det. Jeg skriver det iallfall. Kunstscenen. Smak på ordet. La ditt intellekts tunge gli over trykksverten, og opplev begrepets implikasjoner.

«In Exhibition Space No One Can Hear You Scream», utstillingen som Galleri Fisk med venner (deriblant undertegnede) satte sammen på Storelosjen på Kvarteret her om dagen for en måneds tid siden, tok konsekvensen av disse. Implikasjonene, altså. De som har vært i Storelosjen på Kvarteret vet jo godt at dette rommet ikke er en hvit kube. Dette tok utstillingen også konsekvensen av, så vi bygde. Vi bygde en vegg. Du vet, i westernsjangeren, der har de ofte flotte fasader på sine hus, men de er bare klistret på brakkene man egentlig går inn i. Som en slik kulisse opptrådte denne veggen i dette rommet som ellers gjerne blir brukt som konsertscene. Man kan også begi seg utpå tynn is og hevde at den spilte rollen som skolisse, dersom man ser på en skolisse som noe som holder en ting fast på noe annet. Hvorfor? Jo, fordi det hang bilder på veggen. Både på forsiden og baksiden.

Installation view, In Exhibition Space No One Can Hear You Scream, Kvarteret, 2010. Arbeider av Tarald Wassvik, Ellen Ringstad, Silje Ensby, Rasmus Hungnes, Ihra Lill Scharning. Foto: Rasmus Andreas Hungnes & Ellen Ringstad.

Rasmus Andreas Hungnes. Boy George Michael Jackson Pollock. 2009-2010. Digitalcollage. 21x30cm.

Snublesteiner

Mens man betraktet bildene på veggen, kunne man snuble i noen skulpturer. Og det gjorde man. Man kunne tråkke på Tarald Wassviks abstraksjoner som lå strødd utover gulvet mens man betraktet Ellen Ringstads ekspressive 3d-abstraksjonisme. Man kunne bli svimmel og desorientert av Ihra Lill Scharnings fysisk frastøtende videocollage og komme i skade for å velte veggen som Silje Ensbys estetiske ekstravaganza og undertegnedes popkulturelle perversjoner hang på.

Installation view, In Exhibition Space No One Can Hear You Scream, Kvarteret, 2010. Arbeider av Tarald Wassvik; I got your interest I got your soul I, II & III. Mixed media. Foto: Rasmus Andreas Hungnes & Ellen Ringstad.

Rasmus Andreas Hungnes. Vagina Monochrome. 2010. Collage. 8x13cm.

Rasmus Andreas Hungnes. Vagina Monochrome. Detalj. 2010. Collage. 8x13cm.

Jeg fant, jeg fant

Utstillingens tittel, «In Exhibition Space No One Can Hear You Scream», er en lett modifisert versjon av Aliens etikettfrase. Utstillingen selv hadde en etikettfrase:

– Jeg fant, jeg fant! ropte han.
– Hva fant du? spurte brødrene.
– Jeg fant en død skjærunge, sa han.
– Fy kast'n! Hva skal du med den? sa de to, som alltid trodde at de var de klokeste.

Som eventyret om Askeladden og Prinsessen som ingen kunne målbinde har lært vår norske folkesjel, kan den som klarer å trekke verdier ut fra det andre ser på som skrot fort komme til å nå langt. Langt. Og lenger enn langt. Det kunstneren ofte gjør, er at hun henger seg opp i noe. Ofte kan det være vanskelig for de andre, altså de som ikke er kunstneren, å se verdien av opphenget.

Incestuøse tilstander

Problemet, av og til, med å være en aktør på kunstscenen, er at andelen av befolkningen som er særlig interessert i feltet er så forsvinnende liten. Av og til kan det føles som en noe incestuøs greie å holde på med, der man nesten utelukkende får respons fra en gjeng som driver med det samme fagområdet. Til og med studenter som er to år ute i sin kunstutdannelse har av og til angst for å gå på utstillinger fordi de ikke føler seg verdige. Dette illustrerer et av kunstfeltets store problemer. Det bærer preg av tyngde, uforståelighet, utilgjengelighet. Det er noe skremmende ved institusjonen, noe som gjør at man blir redd for å ikke forstå, kanhende. Noe av det jeg av og til synes er deilig med kunst , er at man ikke alltid må forstå. Alt.

Noe av det utstillingen gjorde, var å trivialisere denne kunstige angsten. Ved å plassere en kunstutstilling på et helhusarrangement på Kvarteret en lørdag kveld, blir den mer tilgjengelig for et publikum som kanskje vanligvis ikke går på utstillinger. Her kunne fulle studenter, for eksempel, snuble innom utstillingen nærmest ved et uhell. Vi som stilte ut ble sittende i utstillingslokalet og skravle med folk, da utstillingen på grunn av sin audiovisuelle form viste seg å være en velfungerende scene for sosial omgang. Dermed fikk vi mye nyttig tilbakemelding fra folk som vanligvis ikke oppsøker kunstevenementer.

Ellen Ringstad. White I & II. 2010. Glassmontre og makulert papir. Og transportralle.

Ellen Ringstad. White II, detalj. 2010.

Opplevelser

Som kunstner synes jeg selv at det er mye mer interessant å høre hvordan folk opplever kunsten jeg viser frem, enn å fortelle dem hva de skal oppleve. Det er nyttig å komme seg ut av institusjonen, for der kan man fort miste grepet om virkeligheten.

Her har du et sitat fra Cezanne, tatt ut fra sin opprinnelige kontekst og satt inn i en ny: «It is sufficient to have a sense of art – and this is without doubt the horror of the bourgeois, this sense. Therefore institutions, pensions, honours can only be made for cretins, humbugs and rascals.»

Flere enn de som så selve utstillingen var dog de som så en gjeng raringer trille en tralle fylt med alt mulig skrot gjennom Bergens gater i tiden før og etter utstillingen.

Når jeg skriver «alt» mener jeg naturligvis ikke alt.

Foto. Ellen Ringstad

Foto. Ellen Ringstad

(Denne teksten ble publisert i Studvest den 27.10.2010, og gjengitt med tillatelse fra forfatteren. Den kan lastes ned i PDF-format herfra. Rasmus Hungnes er utdannet billedkunstner fra Kunsthøgskolen i Bergen, Avdeling Kunstakademiet, og er tidligere leder i KHIBs studentråd.)

Jeg vet du ikke har peiling på kunst

2010-10-07T05:00:00.000-07:00

Foto: Ellen Ringstad

Denne anklagen fant jeg på gallerivandring i Berlin, i et område med stor tetthet av gallerier, og jeg syntes den var dritfin. Jeg tror ikke den er rettet mot mannen i gata, men mot dem som mener å ha fasit på hva kunst er, hvordan den skal se ut, og ikke minst hvordan den skal presenteres.

In exhibition space no one can hear you scream

2010-09-23T09:21:00.000-07:00

Galleri Fisk lager utstilling i Storelogen på Kvarteret. Rasmus Andreas Hungnes, Ellen Ringstad, Silje Ensby, Ihra Lill Scharning og Tarald Johan Wassvik viser arbeider som en del av Helhus, arrangert av studentforeningen Borg.

Det blir fest og konserter/DJ's på hele kvarteret utover kvelden, men kom gjerne innom og se utstillingen fra 18.00 !

IN EXHIBITION SPACE NO ONE CAN HEAR YOU SCREAM

"Jeg fant, jeg fant!" ropte han.
"Hva fant du?" spurte brødrene.
"Jeg fant en død skjærunge," sa han.
"Fy kast 'n! Hva skal du med den?" sa de to, som alltid trodde at de var de klokeste.

Velkommen til åpning, fest og utstilling lørdag 25.september kl 18.00 – 01.00.
(Storelogen ligger i 3. etasje, på Kvarteret)
Cc. kr. 50,-

Østlandsutstillingen 2010

2010-08-09T15:56:00.001-07:00

Ellen Ringstad. Micromutant V. 2008. 50x50cm. Paper, Acrylic. (Østlandsutstillingen 2010).

Ellen Ringstad. Micromutant V. 2008. 50x50cm. Paper, Acrylic. (Østlandsutstillingen 2010).

I helgen var det østlandsutstillingens siste visningsdager, så min bestevenninne Martine og jeg tok en liten søndagstur til Peder Balke-senteret på Toten for å se hvordan min skulptur, Micromutant V var installert (se bilder overnfor og litt lenger ned på siden), ettersom jeg dessverre ikke rakk åpningen tidligere i år.

Peder Balke-senteret ligger idyllisk til på Billerud Gård ved Mjøsstranda. Bygningen er dekorert av Peder Balke, og det er derfra den har fått sitt navn. Østlandsutstillingens kuratorer har laget en "spennende utstilling der de gamle rom og sterk fargete veggene kommuniserer med den moderne kunsten"(1)

Installation view Østlandsutstillingen 2010, Peder Balke Senteret.

Installation view Østlandsutstillingen 2010, Peder Balke Senteret.

Installation view Østlandsutstillingen 2010, Peder Balke Senteret.

Installation view Østlandsutstillingen 2010, Peder Balke Senteret.

Installation view Østlandsutstillingen 2010, Peder Balke Senteret.

Installation view Østlandsutstillingen 2010, Peder Balke Senteret.

Installation view Østlandsutstillingen 2010, Peder Balke Senteret.

Ellen Ringstad. Micromutant V. 2008. 50x50cm. Paper, Acrylic. (Østlandsutstillingen 2010.)

Ellen Ringstad. Micromutant V. 2008. 50x50cm. Paper, Acrylic. (Østlandsutstillingen 2010).

Installation view Østlandsutstillingen 2010, Peder Balke Senteret.

Installation view Østlandsutstillingen 2010, Peder Balke Senteret.

Installation view Østlandsutstillingen 2010, Peder Balke Senteret.

Installation view Østlandsutstillingen 2010, Peder Balke Senteret.

(1) Østlandsutstillingen 2010. http://www.ostlandsutstillingen.no/ [Lastet ned 2010-08-10].

Inn & ut: Everything you do is a balloon

2010-08-07T13:57:00.000-07:00

Screenshot fra Kunstkritikk.no, 25.06.2010.

"Art is a state of encounter" - Nicolas Bourriaud (1)

I mai deltok jeg på et kuratorisk prosjekt av brasilianske gjestekurator Daniela Castro. Hordaland kunstsenter ble i hennes regi omformet til en piknikplass der inviterte kusntnere, kritikere og skribenter kunne vise frem og diskutere sin egen og andres kunst.

"Pikniken var ikke et tilfeldig valgt format: ideen var å «kuratere» en situasjon jeg så eksisterte allerede, men bare latent. (...) Hensikten med å være vert for pikniken – et kollektivt, organisert arrangement – var å oppmuntre denne utadrettede bevegelsen; men det var også et symbolsk samhørighetsinitiativ; for å kanskje klare å innføre nye muligheter eller formater hvor kunst – praksis, skrivning, kuratering og visning – kunne virke på hverandre utenom det tradisjonelle utstillingsformatet."

I den forbindelse har Daniela forfattet en tekst som ble utgitt på kunstkritikk.no, "Norges ledende nettsted for samtidskunst"(2), og som du kan lese her. Min skulptur Micromutant II fra 2007 ble liggende på forsiden.

Ideen til pikniken fikk Daniela av denne videoen. Livet er skjørt (som en ballong, sies det) - og muligens er kunstdefinisjonene likeså.

(1) Bourriaud, Nicolas. 2002. Relational Aesthetics. Les presses du réel. p.18. translation by Simon Pleasance & Fronza Woods with the participation of Mathieu Copeland. ISBN2-84066-060-1
(2) www.kunstkritikk.no, 2010-06-30

Terningkastinflasjon

2010-05-16T07:41:00.000-07:00

Nylig tok jeg turen innom en platebutikk i håp om å finne noen godbiter på DVD. Side om side skriker filmene etter oppmerksomhet. Oi! En appetittelig liste med terninger. Nam nam. Jeg elsker terningkast 6, men har ikke vurdert tatovering helt ennå.

Leser listen nedenfra, jaha. Fredrikstad Blad, Hamar Dagblad. Vestfold Arbeiderblad står riktignok ikke oppført denne gang. Rana Blad, med et opplag på 10.535 (1), er sikkert representativt. Men så er det jo andre seriøse aviser her også; ikke det at Rana Blad ikke er seriøst, det er det helt sikkert, dumme Oslojente. Terningkastene er i hvert fall geografisk fordelt på hele landet. Østlandet, Vestlandet, Nordlandet er visst en øy, og Trøndelag. Sørlandet glimrer med sitt fravær. Men til gjengjeld har riksavisen Aftenposten slått til med høyeste karakter den også. Det er alt jeg trenger (2). Stemmen som hvisker 'varsko! forsiktig med slike som prøver for hardt å overbevise!" dytter jeg bare vekk, høflig selvsagt.

Noen dager senere...

sitter jeg i sofaen med godt selskap, boller og brus og en stor porsjon 'positiv innstilling'. Trykker play på fjernkontrollen. deUSYNLIGE. En film av Erik Poppe. Litt forstyrrende for filmillusjonen at jeg kjenner igjen hver krink og krok (Ops, den stenen har jeg snublet i en gang). Men det gjør historien mer realistisk da vel. Dette har skjedd i mitt gamle nabolag med mennesker som snakker mitt sprog. Men vent, østlendinger snakker ikke sånn på ordentlig? Nei, heldigvis er det bare på film.

Nå. Bildene er fine, hovedrolleinnehaveren spiller overbevisende. Tematikken har potensiale. Det var vel ikke så ille. Men ekstraordinært er det ikke. Mine fordommer om norsk film er bekreftet. Dessverre. "Ikke lov mer enn du kan holde, da blir folk skuffet." Det er gått terningkastinflasjon i norsk film. Det må være et såkalt spørsmål om tid før publikum forstår at poengskalaen er devaluert.

(1) pr 2009 http://no.wikipedia.org/wiki/Rana_Blad
(2) Aftenposten har nemlig "150 års erfaring i å skille vesentlig fra uvesentlig, kvalitetssikre informasjon, velge ut, vise sammenhenger, redigere, tilrettelegge og kommentere for leserne" ifølge Hilde Haugsgjerd, Ansvarlig redaktør i Aftenposten pr dags dato. http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/haugsgjerd/article3651867.ece

Som man reder ligger man

2010-05-09T04:18:00.000-07:00

Monica Bonvincini. She lies (Hun ligger). 2007.

"Er dette verdt 11 millioner", skriver Dagbladet retorisk til sine lesere og referer til Monica Bonvincinis skulptur. "She lies" ligger nå forankret utenfor operaen til lesernes gru skal vi tro meningsmålingen til nevnte avis, der hittil (pr. 09.05.2010) 78% har stemt på alternativet "Nei det ser ut som skrapmetall og bør høre hjemme på dynga"

Det er ingen tvil hva Dagbladets skribent Ralf Lofstad selv mener leserne skal mene ("Er dette vel anvendte 11 millioner, eller hører stålkolossen mest hjemme på [søppelfyllinga] Grønmo?").

At en "samling skrapmetall" kun hører hjemme på søppeldynga er kanskje en vanlig holdning i et samfunn som er sykelig opptatt av at alt skal være strømlinjeformet, blankt og polert. Vi ønsker å fortrenge forfallet. Biproduktene av vårt konsum skal forvises til dynga, langt utenfor rekkevidde, ikke ulikt måten vi stuer de eldre vekk på gamlehjem.

Å kalle skulpturen She Lies "skrapmetall" er i så fall paradoksalt nok en hedersbetegnelse. Den er et torn i siden på de som fra porselenstroner spyler møkka si ned i glemselens abyss.

Kilder:
Designboom.com. 2007. Monica Bonvincini Wins Commission in Oslo. Available from URL
http://www.designboom.com/weblog/read.php?CATEGORY_PK=&TOPIC_PK=1810 [Downloaded 2010-05-09].

Korsvoll, Kaja. -Det ligner på et isfjell. Available from URL http://www.aftenposten.no/kul_und/article3643230.ece. [Downloaded 2010-05-09].

Lofstad, Ralf. 2010. Er dette verdt 11 millioner?. Dagbladet. Available from URL http://www.dagbladet.no/2010/05/08/kultur/kunst/operaen/innenriks/11642502/ [Downloaded 2010-05-09].

Materialutprøvninger

2010-04-28T16:55:00.001-07:00

Arbeidsplassen min på Kunsthøgskolen i Bergen har vært fylt opp av rare prosjekter dette året. Jeg har drevet med forskjellige materialutprøvninger som for noen kan oppleves som groteske og ekle. Jeg har vært opptatt av materialer som er ganske alminnelige og med "kroppslig/organisk" kvalitet. Avhengig av kontekst, pirrer de nysgjerrigheten og/eller vekker avsky.

Under har jeg lagt noen bilder som viser uferdige arbeid og diverse utprøvninger. Jeg har nemlig erkjent at prosessen kan være mer interessant og intens enn det endelige resultatet, det såkalte "kunstverket".

I fagartikkelen "Kjøttkunstneren", skriver Professor dr.med. Finn Skårderud at "angsten ikke bare er noe vi frykter, men som vi også oppsøker (...) Kanskje vi oppsøker ubehaget for å lære å beherske det"

Over er noen "leftovers" fra installasjonen "Neverland" som består av fotografier fra serien "The End is the Beginning is the End" som jeg viste på en gruppeutstilling på Galleri Fisk i fjor. jeg har skrevet en del om denne installasjonen her. Jeg syntes i ettertid at nevnte installasjon var problematisk og hadde sine svakheter. Derfor bestemte jeg meg for å resirkulere fotoutskriftene og installere dem annerledes, hvilket jeg syntes fungerte mye bedre.

Noen materialer forandrer karakter over tid. Under ser du hvordan levningene fra installasjonen "Carrion" har skrumpet inn. De sprengklare latexhanskene over er nærmest blitt mumifisert i løpet av mange måneder. Og fortsatt er de i metarmofose.

Fremtidskunst

2010-04-21T03:49:00.000-07:00

Her kan du lese min kronikk i Studvest med tittel "Fremtidskunst" som ble utgitt onsdag 21. April 2010 (Nr. 13, årgang 66, Uke 16). Avisen kan lastes ned i PDF herfra. (eller scroll lengre ned for tekst). Ingressen er blitt kortet ned av redaksjonen, men jeg velger å beholde min egen versjon her, til tross for at jeg ikke var særlig fornøyd med ordlyden.

"Bachelorstudentene fortjener en verdig avslutning etter tre års studier uavhengig av personlige kontakter."

FREMTIDSKUNST
Av Ellen Ringstad, Nestleder i Studentrådet på KHiB

I påvente av et nytt skolebygg har man måttet foreta kortsiktige løsninger på mange plan. Men realiteten er at et nytt bygg ligger såpass langt frem i tid at det må planlegges langsiktig ut ifra ressursene som faktisk eksisterer.

Vårens store begivenhet fra et Kunsthøgskolen-i-Bergen-perspektiv fant sted på fredag. Da kunne vi stolt markere åpningen av Masterutstillingen i kunst 2010 i Bergen Kunsthall. Mønstringen viste et bredt utvalg arbeider av 21 masterstudenter. Kunsthallen er med årene blitt en viktig arena hvor studentene får vist frem arbeidene sine til et stort og variert publikum.

FORSKJELLSBEHANDLING

Å stille ut på et sted som Bergen Kunsthall er en gyllen mulighet til å nå et annet publikum enn familie og venner. Kritikken blir i så fall mer konstruktiv enn mammas bifallende, tårevåte ros, og derfor mer verdifull fra et læringsperspektiv. Dessuten legger det et grunnlag for videre karriere. Eller for å si det rett ut: det ser bra ut på CV-en.

Mens masterutstillingen får massiv støtte og oppmerksomhet fra KHiB og andre aktører, er lillebror nedprioritert. Ildsjeler blant studentene på KHiB, avd. Kunstakademiet har heldigvis fått til et samarbeid med kulturfabrikken Bergen Kjøtt, ellers ville bachelorutstillingen deres vært forvist til et bortgjemt prosjektrom, slik tilfellet er for studentene på KHiB, avd. spesialisert kunst. Til sammenlikning har Kunsthøyskolen i Oslo både bachelor- og masterutstilling i kunst i godt egnede og profesjonelle lokaler. Inntil 2009 stilte avgangskullene i Oslo ut i samlet tropp på Stenersenmuseet. I år flyttes bachelorutstillingen til kunsthallen på Tulinløkka, underlagt Nasjonalmuseet. Det er gode grunner til å skille master- og bachelorutstillingene, så lenge det tilbys et tilfredsstillende alternativ for sistnevnte.

MELLOM TO STOLER

Skoleledelsen på KHiB har lenge innsett behovet for nye visningsrom. Men i påvente av det nye skolebygget, hvor det var prosjektert egnede gallerilokaler, har man gjort halvhjertede forsøk på å finne midlertidige løsninger. Til syvende og sist handler det alltid om ressurser.

For noen år siden ble det gjort et kostnadsanslag på oppussing av det fine gamle industribygget i Møllendalsveien. Tanken var at dette kunne benyttes inntil man startet oppføringen av Snøhettas nye kunsthøgskolebygg. Kostnadene viste seg å være for høye i forhold til bygningens planlagte levetid. Hadde man visst den gang det man vet i dag, nemlig at nybygget skulle legges på is i uoverskuelig fremtid, ville kanskje regnestykket sett annerledes ut. Kilder forteller at kommunen advarte mot å pusse opp blant annet slik at man unngikk protester når det skulle rives. Nå står det og forfaller, i stedet for å brukes til noe fornuftig. Det er rett og slett bortkastet.

TILRETTELEGGING

Per dags dato finnes det ikke visningsrom i Bergen som er stort nok til å huse både master- og bachelorutstillingene, derfor er det naturlig at masterstudentene blir prioritert. Problemet er ikke å finne arealer, men vilje og midler til å satse på nye visningsarenaer. Stortingsrepresentant Henning Warloe uttalte i fjor at dette ikke er det Bergen har mest behov for. Men dersom kunstscenen i Bergen skal ha noe livsgrunnlag, må det rustes opp. Vi står overfor en såkalt «Catch 22».

I påvente av et nytt skolebygg har vi en uheldig situasjon der KHiB skyver ansvaret fra seg slik at studentene selv må kompensere for et utilfredsstillende tilbud. I år har det løst seg fordi avgangsstudentene tilfeldigvis innehar de rette kontaktene. I verste fall kan utstillings- og dermed utdanningstilbudet variere sterkt fra kull til kull. Bachelorstudentene fortjener en verdig avslutning etter tre års studier uavhengig av personlige kontakter. Prosessen med å finne egnede lokaler har vært frustrerende; den stjeler tid, energi og oppmerksomhet fra studiene. Ettersom avgangsutstillingen er et ledd i eksamensevalueringen, mener jeg at det er skolens plikt å tilrettelegge for egnede arealer i årene som kommer.

FREMTIDSBAROMETER

Det er økende aktivitet på Bergens kunstscene. Flere kunstnere velger å bli i Bergen fremfor å migrere til Oslo. Jeg oppfordrer sterkt til å stikke innom utstillingene rundt omkring og støtte kunstmiljøet. Det kan være et eksotisk, kanskje til og med inspirerende, innslag i en ellers travel eksamensinnspurt.

Kunstkritiker og kurator Tommy Olsson har uttalt om avgangsutstillingene at ”alle med en middels interesse for samtidskunst gjør klokt i å dvele lenge ved disse årlige begivenhetene, som kanskje er det mest nøyaktige barometeret vi har på hva som skjer og hva som kommer til å skje. Du kan på en måte bestandig se fremtiden her.”

Jeg er blitt fortalt at Masterutstillingen ga Bergen Kunsthall besøksrekord på åpningsdagen. Det er tydeligvis enorm interesse for denne typen utstillinger. Jeg mener at det vil være en ressurs å gjøre bachelorutstillingen mer tilgjengelig for publikum. De gamle fabrikklokalene til Bergen Kjøtt har stort potensiale. Med litt innsats kanskje nettopp dette blir stedet der man drar for å måle temperaturen på norsk samtidskunst?

Puzzled (23.04.10 - 30.04.10)

2010-04-19T10:02:00.000-07:00

Studenter ved Avd. Kunstakademiet i Bergen proudly presents gruppeutstillingen:

PUZZLED

Vernissage: 22.april kl.20.00 - 22.00 på Galleri L18, Langeveien 18

Åpningstider:
Fre 23.04 - søn 25.04 kl.12.00 - 16.00
Ons 28.04 - fre 30.04 kl.12.00 - 16.00

Det er vår og energien er på topp, og på kort varsel har en gruppe studenter fra 1. og 2. trinn ved Kunsthøgskolen i Bergen, Avd. kunstakademiet, samarbeidet om å snekre sammen en utstilling som bygges på samarbeid, tidspress og velvilje. Det blir vist maleri, skulptur, installasjon, noen utprøvninger og andre ferdige verk. Ta turen oppover Bergens idylliske smau og brosteinsgater, nyt forfriskninger og la kunsten ta over hodet ditt en liten stund.

Kunstnerne er:
Hågen Magnus Kristiansen, Maria Therese Fernander Smit, Maria Lyngstad Willassen, Ingrid Eikhaugen, Øystein Nesheim, Sturla Heggedalsvik, Renate Soleng, Anders Elsrud Hultgreen, Inga Ødegård, Markus Andersson, Azar Alsharif, Ellen Ringstad, Daniel Aunevik, Emma Ilija Wyller, Thomas Larsen og Fredrik Berberg.

VELKOMMEN!

Installasjon: "Carrion"

2010-04-17T16:42:00.000-07:00

Her er bilder av en stedsspesifikk mixed-media installasjon ved navn "Carrion" som jeg lagde til utstillingen "I don't know if I can handle that size" i Februar. Installasjonen bestod av en industrivask, lysstoffrør, collage på vann, pigment, papiermaché av aviser, og papiermaché-fylte kondomer. For øyeblikket legger jeg kun ut bilder, og kanskje skriver jeg noen ord ved en senere anledning.

"We've all got the disease - the disease of being finite. Death is the basis of all horror" - David Cronenberg

YES WE CAN!

2010-03-17T02:14:00.000-07:00

Her kan du lese min kronikk i Studvest med tittel "Yes We Can" som ble utgitt onsdag 17. Mars 2010 (Nr. 10, årgang 66, Uke 11). Avisen kan lastes ned i PDF herfra. (eller scroll lengre ned for tekst)

"Jeg spår at det første som ryker er kultursatsning."

YES WE CAN!

Av Ellen Ringstad, Nestleder i Studentrådet på KHiB

Det foregår store utskiftninger i ledelsen ved Kunsthøgskolen i Bergen dette året. Aktivt engasjement fra studentene er nødvendig hvis man vil påvirke KHiBs fremtid. Det er nå det gjelder!

Snart er det vår. Det er tid for optimisme, fuglekvitter og rektorvalgkamptaler. Det sittende rektoratet på Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) er klare for å gi stafettpinnen videre. Den 17. mars står vi ved et veiskille: da skal det velges ny rektor og prorektor. I løpet av kort tid skal store deler av ledelsen og mange faglig ansatte skiftes ut.

ALARMBJELLENE KIMER

I min egen iver er jeg fristet til å skrive at studentene er nysgjerrige på hva slags skoleledelse de ender opp med. «Det er smart å snakke med yngre folk, for de har lang planleggingshorisont», skriver Stein Ringen, professor i sosiologi og sosialpolitikk. Forhåpentligvis er mange uenige når jeg skriver at med unntak av de samme utrettelige ildsjelene, er studentenes horisont tåkete. Interesserer de seg selv ikke for skolens fremtid?

Ut ifra kronikker jeg har lest av studentrepresentantene fra andre universiteter og høgskoler, er mangel på engasjement generelle tendenser blant dagens studenter - og da er det all grunn til å være på vakt. Studentrepresentantene deltar i mange fora for å sikre studentenes interesser, men det krever aktiv deltakelse fra den enkelte student dersom nettopp dine meninger skal komme frem. Engasjement er essensielt hvis man skal sikre seg en bit av kaka.

FORANDRING FRYDER

Det sies at folk flest er redd forandringer. Vel, med fare for å virke patriotisk, slik er det ikke hos oss på KHiB. Det kreative mennesket trekkes alltid mot nye farvann; vi må derfor sørge for å skaffe oss en ledelse til roret som tør å justere kursen. En ledelse med visjoner, friskt mot, gjennomslagskraft, samarbeidsevner og fleksibilitet.

Det blåste frisk bris rundt den sittende ledelsen en periode, men det er et tilbakelagt kapittel nå. Historien har krevd sine ofre og jeg håper at tiden leger alle sår. Prosessen har dessverre vært energikrevende for alle parter, og arbeidet med ny strategiplan er forsinket. Dette må bli en prioritert oppgave fremover - strategiplanen er et kart man kan navigere etter selv om ikke alle skjær er avmerket. Kanskje er det til og med en fordel at den nye ledelsen får velge kurs? Da starter vi med tilsynelatende blanke ark og håp om en bedre fremtid.

GAMLE VANER VONDE å VENDE

Det er ingen tvil om at nytt lederblod er revitaliserende for institusjonen. Men man må ikke gå i den fellen å tro at en blodinfusjon løser alle problemer. Vi er fortsatt en statlig organisasjon med økende krav til rapportering, evaluering, kvalitetssikring og detaljstyring. Debatten om økt byråkratisering har rast i offentlige medier i det siste. La oss håpe at den nye ledelsen ikke drukner i byråkrati, men får anledning til å fokusere på det faglige innholdet og strategisk planlegging. Er vi fleksible, kan vi lett unngå et isfjell eller to.

Etter presidentvalget i USA ble en av Obamas velgere intervjuet om seieren. Hun kunne meddele at hun ikke lenger trengte å bekymre seg for å ha bensin på tanken eller å betale huslånet sitt. Utsagnet er sikkert tatt ut av sin sammenheng, men illustrerer holdningen om at «noen andre» skal ta ansvar for ens eget liv. Tro kan flytte fjell sies det, men jeg er mer pragmatisk av meg, kanskje fordi jeg aldri har sett fjell flytte på seg av tankens kraft alene. Man må være ydmyk i forhold til hva en leder kan utføre, selv en med guddommelig appell. Et godt lederskap er avhengig av dyktige, motiverte samarbeidspartnere og arbeidere som jobber i felleskap. Vi kan kreve at den nye ledelsen på KHiB legger til rette for at studenter, administrasjon og faglige ansatte trekker i samme retning. Men jeg er overbevist om at du som student får enda mer ut av studietiden dersom du tar større ansvar for egen utdanning.

VALGETS KVAL

Sannsynligvis bryr vi oss mer om å skape kunst fremfor å kaste bort tiden på kjedelige politiske, byråkratiske og administrative sysler. Men enhver student bør spørre seg selv hva slags skole de ønsker, hvilken kandidat som best kan ivareta dette, og ikke minst, hva de selv kan gjøre for å påvirke fremtiden. Regjeringen diskuterer statsbudsjettet for 2011 i disse dager. Verden er inne i en økonomisk krise. Budsjettkutt kommer i mange sektorer, og i alle ledd foregår en kamp for berettiget eksistens. Jeg spår at det første som ryker er kultursatsning. Den eneste måten å motvirke dette er å delta i tautrekkingen. Deltar man ikke, mister man også retten til å klage senere. Du kan begynne i det små, for eksempel ved å stemme på ny rektor 17. mars! Studentenes stemme teller 22,5 prosent og alle fleste valg blir avgjort med små marginer. Godt valg!

Nettkatalog fra Østlandsutstillingen

2010-03-15T07:46:00.001-07:00

Nettkatalogen fra Østlandsutstillingen der jeg deltar med skulpturen Micromutant V, er lagt ut på Østlandsutstillingens hjemmesider. Den er laget av kunsthistoriker Maria Veia og kan lastes ned vederlagsfritt herfra.

Språkfeil og trykkleifer

2010-03-15T03:42:00.001-07:00

Nå har jeg lest kronikken min til Studvest gang på gang, rettet opp småfeil og store feil. Og idet jeg trykker på SEND-knappen til redaksjonen, innser jeg at det har sneket seg inn inn en trykkleif eller fire. Uansett hvor mange ganger jeg leser korrektur, dukker det alltid opp nye. For én som er så opptatt av det "korrekte språk" som det jeg påstår å være, er det faktisk ytterst pinlig. Det ligger viktig kunnskap i anbefalingen om å ikke kaste stein i glasshus. Jeg mistenker at feilene bryter seg inn i glasshuset for å irritere meg. Kanskje de prøver å lære meg en penge, nei vent, vise meg en lærepenge, slik at jeg innser at det er fort gjort å feile. Seriøst, jeg må ta det litt mer chill. Det finnes viktigere ting i verden.

Da jeg var liten jente og min far ivrig rettet språkfeilene mine, kunne jeg utålmodig svare at "jamen, du skjønner jo hva jeg mener". Pappa svarte at "Jeg skjønner hva du mener, men det er ingen ulempe å lære seg presisjon". Ja, det finnes viktigere ting, men for én som er oppdratt med viktigheten av korrektur og presisjon, er det bare helt ARGH og GRMF, for å sitere kjære Donald Duck når han blir sinna.

Jeg har sendt spørsmål til Per Egil Hegge, min språkhelt i Aftenposten. Han skriver mye interessant om språk, og det kan du lese om i Aftenpostens språkspalte. Sier man at "det foregår store utskiftninger i ledelsen ved Kunsthøgskolen i Bergen" eller "Det foregår store utskiftninger i ledelsen på Kunsthøgkolen i Bergen"? Jeg tror man kan si begge deler, men jeg venter spent på svar fra Hegge allikevel.

En medstudent på (eller ved?) Kunsthøgskolen i Bergen, Åge Peterson, har laget en flott bok om bokstaven g, en uønsket trykkfeil i ordet angerledes. Jeg håper han snart får utgitt boken i større opplag; den har et fint budskap for alle oss perfeksjonister.

Virtuell hytteidyll

2010-03-12T09:20:00.000-08:00

Av de mange dubedittene folk kjøper, synes jeg denne tar kaka.

Hytteeier Roger Samdal har nemlig til daglig rutine å følge hytta fra webkamera, da kan han "nyte hytteutsikten fra sofakroken hjemme".

Jeg kan gå med på at det er en del praktiske aspekter ved å overvåke hytta. Kameraet har mikrofon og høytaler, slik at man kan snakke med tyvene hvis det skulle komme noen. Man kan også overvåke tenåringspjokken på guttetur. Men best av alt er jo at man slipper å reise hele veien til hytta. Det sparer jo både tid og penger.

Årets trekant

2010-03-12T08:28:00.000-08:00

Prisverdig komposisjon?

Årets bilde 2010 (som du kan se her) har blitt heftig debattert i år. Hans Arne Vedlogs vinnerbidrag av Obama på besøk i Oslo faller ikke i god jord hos hverken svenske eller danske pressefotografer.

Jeg skal ikke utdype min egen mening i særlig grad annet enn å trekke frem ett av argumentene for hvorfor valget falt på akkurat dette bildet. Juryleder Tore Berntsen skryter av komposisjonen: - Det blir et triangel mellom Barack Obamas blikk, Michelle Obamas knær og det Amerikanske statsvåpenet

Så vidt meg bekjent, dannes alltid et triangel av tre linjestykker. Berntsen tenker kanskje at nettopp denne trekanten er særskilt interessant?

Bilder fra Åpen Dag

2010-02-28T03:51:00.000-08:00

Bilder fra Åpen Dag på Kunsthøgskolen i Bergen er lagt ut her. Over ser du en del av min installasjon "Carrion" til bachelorutstillingen "I don't think i can handle that size" på Kunsthøgskolen i Bergen, avdeling Kunstakademiet. Andre bilder av installasjonen er forøvrig lagt ut på min hjemmeside.

Med fokus på nåtiden

2010-02-26T15:12:00.001-08:00

Her kan du lese intervju, blant annet med Rasmus Hungnes og meg (hhv. leder & nesteleder i Studentrådet og styremedlemmer ved Kunsthøgskolen i Bergen), i Studvests oppfølging av Byggesaken. Du kan også laste ned avisen på PDF herfra.

(Det er forøvrig en trykkleif i artikkelen, for jeg er ikke leder i studentrådet, men nestleder - det har seg faktisk slik at Rasmus og jeg ikke akkurat krangler om makten)

Legg forøvrig også merke til den helt rå genseren til Rasmus. En sann kunstner med nestkunstnerinne på slep.

Amputert Signalbygg

2010-02-26T14:45:00.000-08:00

Her kan du lese min kronikk i Studvest med tittel "Amputert Signalbygg" som ble utgitt onsdag 10. Februar 2010 (Nr. 5, årgang 66, Uke 6). Avisen kan lastes ned i PDF herfra. (eller scroll lengre ned for tekst)

"Mon tro Kunnskapsdepartementet har vært på velfortjent ferie i Thailand i det siste; noen må i så fall minne om at pruting ikke er vanlig her i landet"

AMPUTERT SIGNALBYGG

Av Ellen Ringstad, Nestleder ved Studentrådet på KHiB

Kunsthøgskolen i Bergen er glad for at Kunnskapsdepartementet endelig børster støvet av den omstridte byggesaken. Men med krav til massive kostnadskutt er det overhengende fare for middelmådige løsninger.

Kanskje tror du kunstner- og designspirer lever et slaraffenliv, men faktisk jobber vi mer enn du tror, med eller uten rødvin. Jeg tør påstå at det er få studiesteder der det finnes mer engasjement og arbeidslyst enn nettopp på Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB). Og da er konklusjonen enkel: Vi trenger en velfungerende arbeidsplass.

MER LØFTEBRYTING?

Kulturløftet, lansert av de rødgrønne partiene i 2004, ramser opp 15 satsingsområder. Dessverre for oss havner løftet om satsing på lokale kulturbygg på femtendeplass - sisteplass på gjøremålslisten – hvilket muligens forklarer hvorfor planene om et nytt skolebygg ble lagt på is i 2006. For å gjøre en lang og frustrerende historie kort: Kunsthøgskolen ble opprettet i 1996 under forutsetning om samlokalisering; virksomheten har holdt til i seks forskjellige bygg rundt omkring i Bergen de siste 14 årene. Vi ber til høyere makter og ser frem til at 15 blir et lykketall.

Jo da, det er bare å gjøre det beste ut av situasjonen enn så lenge. La oss se det positive i å ha Kunsthøgskolen spredt for alle vinder - vi binder byen sammen. Studenter og ansatte får tross alt mosjon og sightseeing idet vi tråkker oss gjennom nedsnedde fortau og nyter den friske byluften - gratis. Og hvis det er én ting mennesker setter pris på, må det være frynsegoder. Dette kunne jammen vært en vinn-vinn-situasjon hadde det ikke vært for at de fleste frynsegoder kommer med uforutsette kostnader og avgifter – for ingen kan overbevise meg at det er kostnadseffektivt for en relativt liten høyskole å leie, varme opp og vedlikeholde seks gamle bygg. Ikke høres det særlig miljøvennlig ut heller. Var det ikke snakk om et visst eventyrlig miljøløfte også? Det er kanskje slik at løfter kun er til for å brytes. Men, for all del, la oss være positive, se utfordringene, og ignorere problemene. De stakkars driftslederne på KHiB har så vidt jeg ser fortsatt et par hårstrå igjen på hodet.

SYNERGIER

Det er tre avdelinger på Kunsthøgskolen: avdeling kunstakademiet, avdeling for design og avdeling for spesialisert kunst. KHiB må berømmes for å ha fått til en god tverrfaglig dialog mellom avdelingene, til tross for den segregerte beliggenheten. Man kan i teorien melde seg på hvilket som helst kurs i hvilken som helst avdeling, og alle har mulighet til å benytte seg av diverse tilgjengelig utstyr. I praksis oppstår selvsagt visse utfordringer, spesielt dersom man har arbeidsplassen sin på andre siden av byen, eller når utstyret er godt gjemt unna i rom man ikke ante eksisterte. Det hersker med andre ord ingen tvil om at samlokalisering ville gjort det lettere å jobbe og samarbeide, samt dra nytte av erfaringer og ressurser på tvers av avdelingene. Sammen blir vi bedre, mer effektive - og mindre sutrete.

MASKINERIET SMØRES

Siste gledelige nyhet ble annonsert i Bergens Tidende, 28. desember 2009, under overskriften «Pruter på Snøhettas kunsthøgskolebygg», hvor det skrives at Kunnskapsdepartementet har gjenopptatt byggesaken med ønsker om kostnadsreduksjoner på 15-20 prosent. Mon tro Kunnskapsdepartementet har vært på velfortjent ferie i Thailand i det siste; noen må i så fall minne om at pruting ikke er vanlig her i landet. Dette er en hån mot så vel Bergen by, KHiB, studentene, og ikke minst arkitektkontoret Snøhetta. Byggeprosessen er kanskje i gang, men byggingen ligger ennå langt frem i tid. Den nedrustede byråkratiske mølla oljes, men tannhjulene har ennå ikke rørt på seg. Imens sitter studentene igjen med svarteper. Vi venter utålmodig på første knirk fra maskineriet.

NORSK MIDDELMÅDIGHET

«Det er typisk norsk å være god» må være det mest misbrukte uttrykket jeg kjenner til. Noen ganger lurer jeg på om det heller er typisk norsk å være middelmådig, for hva slags bygg ønsker egentlig departementet å ende opp med? Da staten i 2004 utlyste en arkitektkonkurranse med ønske om et «signalbygg» og det var Snøhetta som stakk av med seieren, vakte det stor entusiasme fra mange hold. Ingen kunne drømt at saken ville bli så «uverdig behandlet», for å sitere stortingsrepresentant Henning Warloe: «Her er det ikke snakk om bearbeiding, men barbering». Jeg vil gå så langt som å kalle det en amputasjon. Vi risikerer altså å få et haltende bygg som ikke lenger tjener sin hensikt.

KHIB-ALKYMISTER

Det må sies at kunstnere og designere er flinke til å skape gull av gråstein. Vi har et tett og spennende miljø på Kunsthøgskolen til tross for mye frustrasjon som følge av den beryktede byggesaken. Er du nysgjerrig på hvordan vi holder motet oppe? Kommende fredag 12. februar er det «Åpen Dag» på KHiB. Da er du hjertelig velkommen på oppdagelsesferd i våre seks labyrinter. Her finner du rikelig med kulturelle gullgruver. Våre studentguider står parat til å geleide deg igjennom! Programoversikt finner du på www.khib.no.

PS: Husk kart og kompass.

Rektorvalg på Kunsthøgskolen i Bergen

2010-02-26T13:58:00.000-08:00

Valgkomitéens medlemmer fr.v: Kari Bjørgo Johnsen, Hilde Hauan Johnsen, Are-Dag Wagtskjold Eriksen, Ellen Ringstad, Dave Vikøren, Anne Christine Kroepelien, Jon Arne Mogstad og Peter Klasson.

I begynnelsen januar, etter styrets beslutning om å gå inn for valgt rektor og direktør på åremål, ble det opprettet en valgkomité som hadde som mål å finne frem til gode rektorkandidater til Kunsthøgskolen i Bergen.

Komiteen bestod av
Anne Christine Kroepelien, leder, eksternt styremedlem
Jon Arne Mogstad, faglig ansatt v/Avd. kunstakademiet
Dave Vikøren, faglig ansatt v/Avd. for design
Hilde Hauan Johnsen, faglig ansatt v/Avd. for spesialisert kunst
Kari Bjørgo Johnsen, administrativt ansatt
Peter Klasson, administrativt ansatt
Ellen Ringstad, styremedlem, studentrepresentant Avd. kunstakademiet
Are-Dag Wagtskjold Eriksen, studentrepresentant design

Komiteen har avsluttet sitt arbeid og har fremmet følgende rektorkanditater: Paula Crabtree (Dekan ved KHiB Avd. Kunstakademiet) og Petter Bergerud (Professor ved KHiB Avd. for design). Høgskolelektor Sissel Lillebostad som i dag er koordinator for kuratorstudiet, stiller til valg som prorektor.

Les mer om utskiftninger ved toppledelsen i KHiB her

I henhold til valgreglementets § 13.5 fremgår følgende:
Etter at valgkomiteen har presentert kandidatene skal velgerne gis en frist på to uker til å foreslå alternative kandidater til rektor, samt foreslå kandidater til prorektor. Forslag på rektor og prorektor skal være innkommet til valgstyret senest to uker før valget. Forslag må være underskrevet av minst fem stemmeberettigede.

Frist for å foreslå alternative rektor- og prorektorkandidater i henhold til reglementets § 13.5 er mandag 1. mars.

Rektor- og prorektorkandidatene presenterer seg selv og sine kandidatur i allmøte mandag 8. mars kl. 12.00 i C Sundts gate 53, 6. etg. Her blir det anledning til å stille kandidatene spørsmål.

Valget gjennomføres onsdag 17. mars

Som studentrepresentant oppfordrer jeg alle studenter til å bruke stemmeretten for sammen å bestemme Kunsthøgskolen i Bergens fremtid!

Godt valg!

I don't know If I can handle that size (12.02.10-14.02.10)

2010-02-09T12:06:00.000-08:00

I forbindelse med åpen dag på KHIB den 12. februar vil vi i BA 1, avd. kunstakademiet stolt presentere vår første kollektivutstilling ved navn.

I DON´T KNOW IF I CAN HANDLE THAT SIZE

Utstillingen vil være åpen:

Fredag: 11:00 - 17:00

Lørdag: 12:00 - 16:00

Søndag: 12:00 - 16:00

Det vil bli presentert, maleri, video, skulptur, installasjon, foto og tegning av disse kunststudentene:

Markus Andersson

Salomo Andrén

Daniel Aunevik

Sofia Magdalena Eliasson

Moa Erika Kristina Franzén

Sturla Heggdalsvik

Anders Elsrud Hultgreen

Hågen Magnus Kristiansen

Øystein Nesheim

Ellen Ringstad

Maria Therese Fernander Smit

Renate SolengInga Ødegård

Sted: Kunsthøgskolen i Bergen, Avdeling Kunstakademiet

C. Sundts gt. 53, 6.etg

Foreløpig Forløp på Galleri Format (24.10.09-25.10.09)

2009-10-23T17:51:00.000-07:00

Velkommen til performance Foreløpig Forløp

Dans og tekstil satt i bevegelse

24 og 25 oktober kl 12 og 14 på Galleri Format, Bergen.

Et performativt arbeid av Lene Aareskjold (danser), Nina Foss Lilleeng (danser) og Ane Woll Godahl (tekstilkunstner, masterstudent på kunsthøgskolen i Bergen). Deres felles interesse for bevegelse er utgangspunktet for dette kunstneriske samarbeidet. De ønsket å se hva som skjer når arbeidene deres møtes, men også hva som skjer idet de trer innenfor hverandres fagområder. Derfor har de valgt å jobbe med spilleregler og kamp som tema.

På Facebook: http://www.facebook.com/event.php?eid=190659620970&ref=mf

Sheela Gowda selvpresentasjon på KHiB (24.09.09)

2009-09-23T07:31:00.000-07:00

Sheela Gowda

Artist, b. 1957, Bhadravati, India.

Lives and works in Bangalore, India

"SHEELA GOWDA har tidligere vist arbeidene sine på den store mønstringen "Indian Highway" som ble vist i Astrup Fearnley Museet denne sommeren. Nå er hun akutell i hovedutstillingen "Fare Mondi / Making Worlds" på Veneziabiennalen. Torsdag 24. september 2009 kl. 13 holder hun en selvpresentasjon på KHiB i Forelesningssalen (4.etg) på Avd. Kunstakademiet. Presentasjonen er åpen for alle."

Torsdag 24. september kl 13:00 – 15:00
Kunstakademiet - Forelesningssalen 4.etg

Språk: Engelsk

Sheela Gowda. 1996. Gallant Hearts. Cowdung & Kumkum Threads. 144" x 12" x 6"

Sources: Bergen National Academy of the Arts. 2009. "Sheela Gowda". Available from URL http://khib.no/khib/content/view/full/22879. [Dowloaded 23-09-09].

Bergen Biennal Conference

2009-09-16T14:43:00.000-07:00

I morgen åpner Bergen Biennal Conference og jeg skal hjelpe til i resepsjonen. Temaet på konferansen er hvorvidt man bør eller ikke bør ha en Biennale i Bergen.

"De siste tiårene har det kommet en springflo med nye biennaler. Det er vanskelig å se om det er blitt en permanent oversvømmelse eller om tidevannet vil trekke seg tilbake og etterlate seg et fåtall, mens resten skylles på sjøen. i kjølvannet av denne første bølgen vil Bergen kommune etablere en biennale. Biennalen er blitt kunstkretsløpets bevis på at vi også er en del av den globaliserte verden. på samme måte som nasjonalstaten trengte et museum for å signalisere kulturell selvstendighet, brukes biennalen i dag for å indikere at man er en global aktør. i formateringen ligger en forventning om gjenkjennelighet uansett hvor i verden man konsumerer. Biennalen okkuperer det kunstneriske feltet på samme måte som pizzaen okkuperer det kulinariske landskapet. Når polikerne tenker stort, må aktørene som utgjør infrastrukturen og det primære, mest hengivne publikummet, tenke bedre. Spørsmålet som presser seg fram er om det er interessant for vår lokale situasjon å tilpasse oss biennaleformatet, eller på hvilken måte et nytt format skal finnes opp og tas i bruk for å vise global deltakelse." (1)

Verdt å nevne er at hele den historiske samlingen "Arquivo Histórico Wanda Svevo", som er den største samlingen av dokumentasjon om temaet biennaler, vil være tilgjengelig på Bergen Kunsthall under hele konferansen.(2)

Dette blir helt klart en interessant begivenhet, så skulle du befinne deg i Bergen denne helgen, anbefaler jeg å ta turen innom! Eller kan du se hele konferansen live på konferansens hjemmesider http://www.bbc2009.no/

Mer informasjon på http://www.bbc2009.no/

Kilder:
(1) Karlsen, Anne Szefer, Morten Kvamme Arne Skaug Olsen. 2009. Localised. Bergen: Ctr+Z Publishing.
(2) Bergen Kunsthall. 2009. "Biennal Archive." Available from URL: http://www.bbc2009.no/default.asp?k=21 [Downloaded 2009-09-16]

Artist talk med Terry Flaxton

2009-09-14T04:37:00.000-07:00

BEK – starter opp sitt månedlige program med selv-presentasjoner på HKS tirsdag 15. September kl. 19.00.

Første kunstner ut er Terry Flaxton, England. På HKS vil han presentere sitt kunstneriske virke, og vise frem ulike utdrag fra sine arbeider.Terry Flaxton er i dag seniorforsker i HD Video Production ved Universitetet i Bristol, England. Siden slutten av 70-tallet har han vært aktiv som filmmaker, underviser og kunstner. Som del av Englands kunstvideo- og unndergrunnsfilmmiljø har han arbeidet med en rekke ulike filmatiske uttrykk, heriblandt dokumentar, videoinstallasjon og TV-produksjon. Terry Flaxton kommer til Bergen for å holde en workshop for masterstudentene på KHIB i HD (high definition) Video Production, der han fokuserer på både praktiske og teoretiske aspekt.

Hordaland Kunstsenter, Klosteret 17.

Mer informasjon om Terry Flaxton på: www.flaxton.btinternet.co.uk og www.highdefinition-nomercy.blogspot.com/

Blogg på engelsk

2009-06-17T05:09:00.000-07:00

Jeg har bestemt meg for å lage en to-språklig blogg fra nå av, den finner du her. Du finner også en link i headeren øverst på siden.

Optisk Installasjon - Leandro Erlich

2009-05-04T13:39:00.000-07:00

Leandro Erlich. Window and Ladder - Too Late for Help. 2008.

Leandro Erlich. The Staircase. 2005.

Leandro Erlich. Le Cabinet Du Psy. 2005.

Her om dagen snublet jeg over installasjonene til den Argentinske kunstneren Leandro Erlich og ble fascinert. Arbeidene trosser tilsynelatende fysikkens lover. En av hans mest kritikerroste installasjoner er Swimming Pool (2004). Når man kommer inn i rommet blir man møtt med et surrealistisk syn. I svømmebassenget kan man se mennesker, fullt påkledde, som beveger seg under vann. Bassenget er nemlig tomt, med en overflate av akryl og så vann på toppen der igjen, og skaper dermed en desorienterende og humoristisk optisk illusjon (se nedenfor).

Andre arbeider jeg la spesielt merke til er Window and ladder - Too Late for Help (2008), The Staircase (2005) og Le Cabinet du Psy (2005). For mer informasjon, anbefaler jeg en tur innom Erlichs hjemmeside, http://www.leandroerlich.com.ar/, eller Galleria Lucitano Brito i São Paulo, Brasil, der hans nye utstilling åpner den 12. mai (http://www.britocimino.com.br/)

Leandro Erlich. Swimming Pool. 2004.

Sanselig forgjengelighet

2009-04-24T02:27:00.000-07:00

Anne-Gry Løland. 2006. Stofftrykk og Devore. Fra utstillingen "Rekonstruert Landskap" på Galleri SOFT

Anne-Gry Løland gjorde seg bemerket på høstutstillingen i 2008 med verket "Pastell", og er nå aktuell med ny utstilling på Kunstnersenteret i Buskerud (mer om utstillingen her). Den er jeg spent på å få se. Åpningen er i morgen, lørdag 25. april.

Lølands tekstiltrykk er monumentale og sanselige. Delikate, skjøre, men også massive. Jeg får assossiasjoner til gamle pergament eller papyrusruller i oppløsning. Informasjonen er fragmentert og tyder på tapt kunnskap, og nettopp i dette tapet fornemmer jeg verkenes mystikk. Samtidig skapes nye konstellasjoner, mønstre, og ikke minst skyggespill.

"Eg er opptatt av det forgjengelige, det som forsvinner. Eg vil få fram eit skjørt uttrykk, der ein kan få inntrykk av at tekstilen går i oppløysning. Den fysiske tekstilen som står att kan virka tilfeldig og ustyrelig, mens skyggen på veggen er konkret og tydleg. Den skapar rom og dybde i arbeidet." - Anne-Gry Løland

Anne-Gry Løland. Pastell. Stofftrykk og Devore.

The Heracles Papyrus (Oxford, Sackler Library, Oxyrhynchus Pap. 2331), fragment av et gresk manuskript.
Gammelt papir misfarges med tiden, blekk avpigmenteres, farger blasseres. I Lølands arbeider er fargene forstatt sterke og intakte, hvilket peker i retning "moderne tid". Arbeidene fungerer etter min mening som en "memento mori", en påminnelse av at også den moderne tid, vår tid, er forgjengelig.
I serien "Biotic Soup, series 5" (se nedenfor) er jeg inne i samme tankerekker i forhold til dekomposisjon, rekonstruksjon, fragmentering, og det er sannsynligvis derfor jeg lot meg fascinere av Lølands verk. En av referansene til nettopp den serien var blant annet gamle planter/blader i oppsmuling/oppløsning. "Skjelettet" (linjene) binder "organismen". De åpne, "døde" flatene tilfører luft og letthet, åpner bildeflaten, og fungerer som motvekt til den dystre virkeligheten som metamorfose representerer.
"Nothing in the entire universe ever perishes, believe me, but things vary, and adopt a new form. The phrase "being born" is used for beginning to be something different from what one was before, while "dying" means ceasing to be the same. Though this thing may pass into that, and that into this, yet the sums of things remains unchanged." - Ovid (43 BC - 17 AD), Metamorphoses

E.R. Biotic Soup. Series 5 No. VI. Formation and Decay. 2007. Ink and colour pencils on Paper.
Kilder:
Kunstnersenteret i Buskerud. Pressemelding: Anne-Gry Løland - Det Vakre i det Uperfekte. Downloaded 2009-04-24. [Available from URL] http://www.kibkunst.no/
Soft Galleri. Pressemelding: Anne-Gry Løland: Rekonstruert Landskap. Downloaded 2009-04-24. [Available from URL] http://tekstilkunst.org/soft/exh-loland-no.php
Wikipedia.org. Papyrus. Downloaded 2009-04-24. [Available from URL] http://en.wikipedia.org/wiki/Papyrus

Fantastisk utstilling av Åsil Bøthun: Controlled Chaos - the complexity of middle class

2009-03-02T06:09:00.000-08:00

Kjempespennende installasjon av Åsil Bøthun på USF i Bergen, som gir assossiasjoner til to av mine favorittkunstnere, nemlig Eva Hesse, og da spesielt verkene Unfinished, Untitled, or Not Yet, 1966 og Untitled ("Rope Piece"), 1970, og den Japanske kunstneren Ruth Asawa (sistnevnte har jeg forøvrig latt meg inspirere av i mine nyeste tekstilskulpturer.)

Følgende er sakset ut fra http://www.usf.no/

"Åsil Bøthun arbeider med installasjoner som ofte tar i bruk hverdagslige objekter og materialer. Bøthuns installasjoner forener readymades og nitidig rekonstruerte objekter i en type poetisk illusjonisme. Installasjonene er komplekse og subtile sammenstillinger som forener flere kunstneriske strategier, både materielt, konseptuelt og filosofisk. I utstillingen Controlled Chaos – the complexity of middle class beveger Bøthun seg et skritt videre fra sine tidligere utstillinger. Hennes nye arbeider tar i større grad enn tidligere direkte utgangspunkt i arkitekturen.

Et sentralt stikkord for Åsil Bøthuns kunst er begrepet hjem. I Bøthuns arbeider er dette hjemmet et utopisk sted, og dermed handler ikke begrepet hjem om en stedlig definert tilhørighet, men om en tilstand som kan innta en mangfold av former og relasjoner til omverden. For betrakteren av hennes arbeider betyr dette at hun konstant må revurdere sin egen oppfatning av utstillingsrommets status, om dette er definert i kraft av en institusjonell ramme, eller et offentlig rom hvor kunsten gis mulighet for å intervenere og nå publikum på nye og uventede måter. Ved å simulere objekter som vanligvis befinner seg på bakrommet og i avkrokene av institusjonene, for så å plassere de innefor en utstilingskontekst, utfordrer Bøthun publikum på en radikal måte. I Åsil Bøthuns verden blir en stol av papir og sparkel en reell utfordring av relasjonen mellom betrakter og verk. Hva skjer hvis noen setter seg på stolen? Vil den bare bli ødelagt, eller vil den ha oppfylt sin egen funksjon ved å bli brukt som et objekt, ikke betraktet som et konseptuelt kunstnerisk statement? Disse spørsmålene ligger latent i Bøthuns arbeider, og de peker i tillegg på noe latent voldsomt som tar hennes arbeider et steg videre enn en språkutforskende konseptuell kunst har gjort før. Joseph Kosuths One and Three Chairs fra 1965 synes å oppsummere et språklig rammeverk for representasjon ved å sidestille objektet stolen med ordboksdefinisjonen på den ene siden og fotografiet av stolen på den andre. Tankeeksperimentet med Bøthuns papirstol åpner for en ny mulig forståelse av relasjonen mellom objekt og representasjon, og hennes arbeider er i en slik kontekst en negasjon av konseptualiseringen av kunsten. Heller enn å fokusere på de forskjellige representasjonsnivåene et objekt kan inngå i, handler arbeidene hennes om å danne et nytt representasjonsnivå hvor objektenes destruksjon i seg selv er det meningsbærende.

Skulpturene Uten tittel 1 og Uten tittel 2 angriper rommet direkte og antyder en forståelse av kunsten som del av et totalspråklig prosjekt. I Thure Erik Lunds roman Compromateria overværer vi en karakters inntreden i en virkelighet hvor verden er blitt en språkmaskin som forsøker å gjøre alt om til tegn. I en slik verden er mennesket, og menneskekroppen i en tilstand av kontinuerlig forandring og under angrep fra krefter som forandrer, bryter ned og bygger opp igjen. I Åsil Bøthuns utstilling er rommet i ferd med å forandre seg, det er arkitekturen som er i ferd med å vrenge seg selv ut inn. Vasen med sorte plastrør synes å ha krøpet ut fra veggene og taket. På samme måte synes objektene i Uten tittel 1 å vokse nedover gjennom taket. Begge skulpturene er laget av generiske materialer som finnes over alt rundt oss og som kan kjøpes hvor som helst. Det håndverksmessiges fravær er i seg selv et statement som antyder en ny syntaks i kunstnerskapet.

De to tusjtegningene av blomsteroppsatser og kranser vitner tross sitt håndverksmessige opphav om en tvetydig status som minnesmerker over forgjengelighet. Om de er avbildninger av begravelses oppsatser og kranser eller gjengivelser av ornamenter fra game tapeter er uvisst. De viser uansett til et tomrom etter et menneskelig nærvær som forsterker den vrengte arkitekturens truende karakter. Utstillingen i sin helhet kan sies å kretse om opprettelsen av tilsynelatende språkløse utsagn som truer med å bryte ned gallerirommet. Det er et stort overskudd av betydningsmangfold i Åsil Bøthuns utstilling som mer enn antyder en dreining mot en mindre intim, men mer påtrengende kunst." *

*Tekst av Arne Skaug Olsen

Utstillingen er støttet av Bergen kommune, Norsk kulturråd og Ingrid Lindback Landgaards Stiftelse.

For mer om Åsil Bøthun se: http://www.asilbothun.com

B-menneskedagen

2008-11-13T00:21:00.000-08:00

Det var ytterst merkelig at jeg i dag av alle dager, på selveste B-menneskedagen, våknet (og sto opp) klokken 0700, av meg selv. Noen ganger lurer på om jeg bare er født tverr.

Les mer om B-dagen på B-samfunnet

"Souls and Machines" (Máquinas & Almas - arte digital e nuevos medios)

2008-11-01T05:01:00.000-07:00

I sommer hadde jeg et stopp i Madrid. "Stopp" er flyvertinnespråk og betyr overnatting. Hva skulle man så gjøre med et døgn i Madrid? Jeg fant ut at Museet for moderne kunst (Museo Nacional Centro de Arte Reina Sofía) tilfeldigvis lå rett ved siden av hotellet. Der var en fantastisk utstilling som tar for seg hvordan kunst og vitenskap beveger seg i parallelle baner. Teknologisk fremskritt begrenses av vår menneskelighet - "Computers do not think; they replicate our thoughts. They do not feel; they replicate our emotions (...) they are the psychological mirror we gaze into." (1) "Souls & machines" kartlegger konseptuelle strategier i forhold til nye medier, deriblant bioteknologi, datateknologi, robotikk.

Selvfølgelig er det noen kunstnere man legger mer merke til enn andre, dette reflekterer ens egne interesser og preferanser. Slik som:

Theo Jansen:

Theo Jansen. Strandbeest 1. Genetic algorithms, plastic tubes and air compressors.

Chico MacMurtie:

Chico MacMurtrie. Amorphic Robot Works. Inflatable Architectural Body. 2008. High-tensile, inflatable, fabric "skeletons" and air. Variable dimensions.

Sachiko Kodama

Sachico Kodama. Protude, Flow. 2008. Magnetic fluid, computer, microphone, videocamera and screen. 2,00 x 2,00 m

Paul Friedlander:

Paul Friedlander. Wave Function. Kinetic Relief in Acrylic illuminated with custom arc light designed by the artist.
2.44 x 1.22 m

Daniel Rozin:

Daniel Rozin. Circles Mirror. 2005. 900 digitally printed circles, 900 motors, video camera and computer. 152,4 x 152,4 x 15,24 cm.

Daniel Canogar:

Daniel Canogar. Palimpsesto. 2007-2008. Melted bulbs, video projection, webcams, computer. 2,80 x 5,00 m.

John Maeda:

John Maeda. Nature. 2005. 7 projections - Motion Paintings.

Kilder:

(1) Máquinas & Almas. 2008. Museo Nacional Centro de Arte Reina Sofía. Available from URL http://www.museoreinasofia.es/s-artistas-contemp/home.php [downloaded 2008-11-01]

Julio Silva på Hole ArtCenter med utstillingen "Swindlers, wankers, fornicators, sodomites, social climbers"

2008-08-17T03:57:00.000-07:00

JULIO SILVA

"Swindlers, wankers, fornicators, sodomites, social climbers"

Vernissage lørd. 16 aug. kl. 15 - 18:00 på Hole artcenter. Varer t.o.m. 21. september 2008

- En mangfoldig kunstner i et mangfoldsår.

Galleri Elenor i Oslo viser en smakebit av Júlio da Silva fra 16 aug. – 24. Aug. Hole artcenter viser 40 nye verker av da Silva fra 16. Aug. – 21. Sept.

Julio J. F. da Silva CV kom til Norge I 1995, og har siden den gang gjort et solid inntrykk i den norske kunstverden. Julio. J. F. da Silva ble født I Cascais, Portugal, i 1955. Han tok sin utdannelse i litteratur ved universitet i Lisboa, og gikk videre til Goldsmiths College i London. Sin kunstutdannlese fikk han ved ARCO Kunstakademi I Lisboa. Da Silva er idag bosatt i Bærum, der han også har sitt atelier. I 1996 startet han Det Tverrfaglige Kunstinstitutt i Oslo, som i 1999 flyttet til Bærum. Skolen tilbyr et 2 årig studie i kunstfag, og har ca. 50 fulltidselever. Kunstneren mottok i 2005, Bærum Kommunes Kulturpris. Julio J. F. da Silva er en mann med en uttømelig kilde av energi og kreativitet, noe hans arbeider viser til fulle. Sjelden kan man finne så mye energi og kraft i et bilde. Hans formater bærer også preg av dette, da de strekker seg helt opp til 3x2 meter.

Hans nye bilder som vises på Hole artcenter, er kanskje de mest figurative han har laget så langt, og symboliserer gjennom de forskjellige karakterene et mangfold av personligheter, og det de ikke ønsker at vi skal se. De små menneskene vi fant på hans siste utstilling på F-15 i mai i år , har vokst seg store, og lettere å se. Samtidig viser de sider av seg selv vi kanksje ikke alltid ønsker å se, og kanskje ser vi noen vi alle kan dra kjensel på.Dette blir en variert og ekstraordinær utstilling med bilder man ikke glemmer så lett. Priser- fra 5000, til 90.000,-Åpningstider: Galleri Elenor onsd.-fred. 14.-18 lørd.12.-16 sønd.13-16. Hole arcenter sønd.12 -18 eller etter avtale. For mer informasjon kontakt Elenor Martinsen mob: 92 888 150 eller epost: elenor@holeartcenter.com

Metamorfose

Fra sitt hjemsted har metamorfosen gitt liv til en egen flora og fauna av hybrider underlagt en verden av lover helt ulik vår egen. Nye bilder komponeres uavbrutt på de samme skikkelsene. Skapt av bevegelse i et tenkt rom.Som en elv mister den seg selv i underjordisk terreng for senere å komme til syne igjen, båndene som utgjør disse ustabile figurene går under hverandre, og deres utvendige, synlige form på bildets overflate kan forklares kun ved en hemmelig handling på flaten nedenfor. Vekslende kombinasjoner av lys og mørke, lik et sjakkbrett eller ujevne prismeformer som i et isometrisk perspektiv av ruiner eller visjonære byplaner, abstrakt form er både opphav og støtte for et underlig, fabelaktig bilde av dyreliv og menneskeliv. En eksistens av ingenting annet enn uro og bevegelse fra en eneste, enkel form.

Julio J. F. da Silva

A word of advice

There are various kinds of devils , in the form of intermediary beings who are sometimes benevolent other times malevolent, and when wicked, of monstrous aspect. Demons will do anything blather, confuse you, pretend to be innocent, in order to fool simpletons, cause an uproar laugh as if mad and whistle. They, also, take the inviting aspect of ambiguous young men or voluptuous prostitutes…

Or

Grim-looking, terrible in form, large headed, long necked, gaunt faced with a squalid beard, hairy eared with glowering brows, fierce eyed, foeted mouthed, horse toothed, spitting fire from his mouth, grim jawed, fat lipped, fearful voice with scorched hair, frothy mouthed large chested rake ribbed, thin legged swolen heeled, narrow neck, haggard face, dark black eyes, a forehead puckered with wrinkles, a squished nose, a protruding mouth, swolen lips, a thin sharp chin, a goatee hirsute ears that rose to a point, raised and unkempt hair, canine teeth, elongated cranium, hunchbacked, puffed out chest…

Or

Perfectly naked, a bright star sparkled on his forehead, two crimson wings extended from his shoulders, and silken locks confined by a band of many coloured fires, which played round his head, formed themselves into a variety of figures… A wildness in the daemon’s eyes and a mysterious melancholy impressed upon his features inspiring the spectators with secret awe. Caricature can transform the repugnant into the ridiculous and whose deformation becomes beautiful thanks to the wit that amplifies it, to the fantastic and propose a mockery of the entire world, as if the ground has been swept out from under our feet. It creates the deformed and the horrible on the other hand the comic and the clownish. It has transformed giants into dwarfs and makes gnomes out of cyclops.

Avgangsforestilling - Lene Aareskjold og Nina Foss Lilleng - Underernærte Fete Typer

2008-05-18T13:40:00.000-07:00

Prosjekt #04 - Underernærte Fete Typer

Idé/koreografi/utøvende: Nina Foss Lilleng og Lene Aareskjold

"Polariteter som kan balansere eller utspille hverandre. Et stykke, to mennesker, personlig situasjon i et globalt samfunn. En duo, fire hender. Passer de sammen? Bli formet i møte med andre, hvordan påvirker vi hverandre, og hvilke valg gjør en på grunnlag av hva? Plutselig forandring, en hendelse blir en situasjon - som majoriteten ikke aksepterer. Muligheter i motstand makt i kommunikasjon. Årene legger seg i sirkler. Lag på lag. Finnes det en forbindelse?"

Dansekunstnere uteksamineres ved Skolen for Samtidsdans. 11 avgangsprosjekter vises på Rom For Dans 23. Mai - 1. Juni. Mer informasjon om de andre forestillingene på bloggen Kunstinteressert eller på www.avgang2008.no

Fantastisk animert graffiti/street art av BLU

2008-05-17T16:19:00.000-07:00

MUTO a wall-painted animation by BLU from blu on Vimeo.

Julio Silva & Mesic Rus: House of Hades

2008-05-06T12:22:00.001-07:00

Installasjoner og Tegninger av Rus Mesic, Malerier av Julio Silva. Foto: Ellen Ringstad

To av mine lærere fra Det Tverrfaglige Kunstinstitutt i Bærum, Rus Mesic og Julio Silva stiller ut sine arbeider på Galleri F15 i Moss. Utstillingen er et samarbeidsprosjekt som går under tittelen "The House of Hades". I den greske mytologien var Hades sønn av Kronos og Rhea. Sammen med sine to brødre delte de Skapelsen i tre deler, og hver av dem overtok hver sin bit. Hades valgte Underverdenen (1). "Hades’ hus er den underverden der vi alle havner til slutt" (4)

De to kunstnerne kommer fra tilsynelatende forskjellige kulturer og har svært forskjellige kunstneriske uttrykk, men begge er "interessert i menneskenaturen, som veksler mellom vold og godhet" (2). Rus Mesic er uteksaminert fra ALU, kunstakademiet i Sarajevo; Julio Silva har utdannelse i Litteratur og billedkunst fra Lisboa. Rus kom til Norge som flyktning i 1993 mens Julio forelsket seg i en norsk jente og flyttet hit i 1995.

Rus' krigserfaringer kommer frem i hans installasjoner og tegninger; avstøpninger av fingre, kniver, opphengte brukte skjorter som gir assossiasjoner til kirkegårder... Julio Silva på sin side bruker ornamenter som utgangspunkt for sine malerier, og går man nærmere, ser man "menneskefigurer, dyr og hybrider" med referanser til middelalderens fortellerteknikk, fabler og folkeeventyr (2) . Bildene kan også gi assossiasjoner til hud samt reptil- og fiskeskinn, noe som gir dem et organisk preg. "Menneskenes dyriske sider åpenbarer seg i en krisesituasjon. I et fredelig samfunn som i Norge tror man ikke at det kan skje. Det trodde vi ikke i Bosnia heller (...) Man vil gjerne glemme og unnslippe, og ønsker ikke å konfronteres med minnene fra krigen. Og det er klart det er lettere å gå gjennom livet på den måten (...) Jeg vil at utstillingen skal være en fysisk opplevelse, som man opplever på huden, som man får frysninger av" (2)

Mer informasjon om utstillingen her eller på Galleri F15

Åpning: lørdag 3. mai 2008 kl. 14.00. Utstillingene varer til 22. juni på Galleri F15

Åpningstider: Tir. – søn. 11 – 17. Man. stengt
Adresse: Galleri F15, Alby Gård, 1510 Moss.

Kilder:

(1) Stewart, Michael. 2005. "Hades", Greek Mythology: From the Iliad to the Fall of the Last Tyrant. [Available from URL] http://messagenet.com/myths/bios/hades.html (November 14, 2005) [Dowloaded 2008-05-06]

(2) Moss Avis. Mangfold, Mørke og Identitet [Available from URL] http://www.moss-avis.no/article/20080503/KULTUR/694139431/1017/ABON [Dowloaded 2008-05-06]

(3) Norway. The official Site. Exibição. A Casa de Hades no Centro Cultural de Cascais. Press Release. [Available from URL] http://www.noruega.org.pt/culture/painting/House+of+Hades.htm [Dowloaded 2008-05-06]

(4) Galleri F15. Rus Mesic og Julio da Silva: House of Hades. [Available from URL] http://www.gallerif15.no/ [Dowloaded 2008-05-06]

Gjenbruk

2008-04-23T01:28:00.000-07:00

Jon gundersen. Stresskoffert med smokker. 1996.

Jeg var innom utstillingen "Recycling The Looking-Glass / Trash Art - Found Objects" i går, gjestet av Oslo Kunstforening, kuratert av Samir M'kadmi. Jeg synes den er verdt en titt. "Sterke internasjonale kunstnere samles om to viktige arenaer i samtidskunsten; der gjenbruk og resirkulering er sentrale temaer" (1)

Fem av disse kunstnere har jeg spesielt sansen for: Bill Morrison, Jon Gundersen, Rosa Ilgen, Liu Wei, Donna Conlan.

Selv driver jeg med noe av det samme og derfor syntes jeg problemstillingen var interessant. Gjenbruk. Det er ikke at jeg har samlemani - heller kastefobi. Når jeg tenker tilbake, så har jeg vært sånn hele livet, noe mine foreldre iblant har hatt store vanskeligheter med å akseptere (muligens fordi deres hus er brukt som oppsamlingssted for all mulig krimskrams).

Jeg tror det skyldes min farmor. Annen verdenskrig lærte henne å rasjonere. Og hun lærte meg å bruke ting på nytt; spare på gavepapiret fra forrige jul, bruke gamle klær til å hekle tepper og gamle plastposer til å hekle oppbevaringsesker. Utedoen på hytta har til og med generert masse fruktbar jord. Det er kanskje litt stakkarslig... Men det føles riktig.

Så det er blitt til at jeg misliker å kaste ting - kanskje jeg får bruk for dem en dag? I min skulptur "Information Overload I" (1999-2008) bruker jeg for eksempel papir fra gamle blader. På tidspunktet (i 1999) lagde jeg tilsvarende skulpturer med nytt, hvitt papir som jeg senere malte, og det slo meg at jeg like gjerne kunne gjøre nytte av alle de gamle bladene som lå og slang og aldri kom til å bli lest. Gjenbruk med estetiske kvaliteter.

Ellen Ringstad, "Information Overload I." Detalj. 1999-2008

Det kjennes uansett ubehagelig å generere søppel. Da jeg besøkte Svalbard nylig la jeg merke til følgende "Svalbardvettregel": "kast ikke søppel i naturen. Etterlat ingen varige spor." Hvordan skal vi overføre denne regelen til vårt daglige liv? Noe avfall genererer vi uansett. Hva skjer egentlig med det? Hvordan skal man redusere mengden av sporene som vi etterlater? Første steg må være økende bevissthet.

Det er i sannhet utrolig hvor mye vi kaster, ting som er fullt brukbare, men kanskje ikke like moderne lenger. Forrige måned gikk forøvrig telefonen min dukken etter 6 år. Den ble ikke pent behandlet, men levde visstnok et langt liv, for nå om dagen skal telefoner visstnok ikke vare mer enn 1, høyst 2 år.

Heldigvis er det som betegnes som søppel i enkeltes øyne ikke nødvendigvis søppel i andres. Liu Weis video "Hopeless land" fra 2003, viser fattigdommens ansikt, mennesker som leter etter gjenbrukbart avfall på søppeldyngen.

Videostillbilde: Liu Wei. Hopeless Land. 2003

Første reaksjon er avsky - videoen vekker mindre flatterende assosiasjoner til åtselsdyr, insekter og mikroorgansimer som bryter ned døde kropper og annet biologisk materiale. Men egentlig er de flittige maur som i Donna Conlans Coexistence (2003). De rydder opp og bygger nytt med basis i vårt avfall. Alt har nemlig en livssyklus - fra fødsel til død til fødsel igjen. "Fra jord er du kommet, til jord skal du bli, fra jord skal du gjennoppstå".

Videostillbilde: Donna Conlon. Coexistence. 2003.

Recycling The Looking-Glass / Trash Art - Found Objects tar opp relevante og viktige problemstillinger og viser frem tydelige sydomstegn fra et tankeløst overflodssamfunn, der ansvarsløsheten og egoistismen råder. Mange av oss har det så godt at vi knapt trenger å tenke. Kanskje trenger vi en ny krig for å lære å rasjonere. For vi eier ikke verden, vi bare låner den av neste generasjon.

Kilder:

(1) M'kadmi, Samir . 2008. Recycling the looking-glass / Trash Art - Found Objects. Utstillingskatalog. The Agency, Alternativ Plattform for kunst, Norske Kunstforeninger, Du store Verden!

Bilder fra

http://du-store-verden.no/index.php?topic=02/dsv2008/100/010#2008032515574148

og http://www.ellenringstad.com/art