søndag 16. mai 2010

Terningkastinflasjon



Nylig tok jeg turen innom en platebutikk i håp om å finne noen godbiter på DVD. Side om side skriker filmene etter oppmerksomhet. Oi! En appetittelig liste med terninger. Nam nam. Jeg elsker terningkast 6, men har ikke vurdert tatovering helt ennå.

Leser listen nedenfra, jaha. Fredrikstad Blad, Hamar Dagblad. Vestfold Arbeiderblad står riktignok ikke oppført denne gang. Rana Blad, med et opplag på 10.535 (1), er sikkert representativt. Men så er det jo andre seriøse aviser her også; ikke det at Rana Blad ikke er seriøst, det er det helt sikkert, dumme Oslojente. Terningkastene er i hvert fall geografisk fordelt på hele landet. Østlandet, Vestlandet, Nordlandet er visst en øy, og Trøndelag. Sørlandet glimrer med sitt fravær. Men til gjengjeld har riksavisen Aftenposten slått til med høyeste karakter den også. Det er alt jeg trenger (2). Stemmen som hvisker 'varsko! forsiktig med slike som prøver for hardt å overbevise!" dytter jeg bare vekk, høflig selvsagt.

Noen dager senere...

sitter jeg i sofaen med godt selskap, boller og brus og en stor porsjon 'positiv innstilling'. Trykker play på fjernkontrollen. deUSYNLIGE. En film av Erik Poppe. Litt forstyrrende for filmillusjonen at jeg kjenner igjen hver krink og krok (Ops, den stenen har jeg snublet i en gang). Men det gjør historien mer realistisk da vel. Dette har skjedd i mitt gamle nabolag med mennesker som snakker mitt sprog. Men vent, østlendinger snakker ikke sånn på ordentlig? Nei, heldigvis er det bare på film.

Nå. Bildene er fine, hovedrolleinnehaveren spiller overbevisende. Tematikken har potensiale. Det var vel ikke så ille. Men ekstraordinært er det ikke. Mine fordommer om norsk film er bekreftet. Dessverre. "Ikke lov mer enn du kan holde, da blir folk skuffet." Det er gått terningkastinflasjon i norsk film. Det må være et såkalt spørsmål om tid før publikum forstår at poengskalaen er devaluert.

(1) pr 2009 http://no.wikipedia.org/wiki/Rana_Blad
(2) Aftenposten har nemlig "150 års erfaring i å skille vesentlig fra uvesentlig, kvalitetssikre informasjon, velge ut, vise sammenhenger, redigere, tilrettelegge og kommentere for leserne" ifølge Hilde Haugsgjerd, Ansvarlig redaktør i Aftenposten pr dags dato. http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/haugsgjerd/article3651867.ece

søndag 9. mai 2010

Som man reder ligger man


Monica Bonvincini. She lies (Hun ligger). 2007.


"Er dette verdt 11 millioner", skriver Dagbladet retorisk til sine lesere og referer til Monica Bonvincinis skulptur. "She lies" ligger nå forankret utenfor operaen til lesernes gru skal vi tro meningsmålingen til nevnte avis, der hittil (pr. 09.05.2010) 78% har stemt på alternativet "Nei det ser ut som skrapmetall og bør høre hjemme på dynga"

Det er ingen tvil hva Dagbladets skribent Ralf Lofstad selv mener leserne skal mene ("Er dette vel anvendte 11 millioner, eller hører stålkolossen mest hjemme på [søppelfyllinga] Grønmo?").

At en "samling skrapmetall" kun hører hjemme på søppeldynga er kanskje en vanlig holdning i et samfunn som er sykelig opptatt av at alt skal være strømlinjeformet, blankt og polert. Vi ønsker å fortrenge forfallet. Biproduktene av vårt konsum skal forvises til dynga, langt utenfor rekkevidde, ikke ulikt måten vi stuer de eldre vekk på gamlehjem.


Å kalle skulpturen She Lies "skrapmetall" er i så fall paradoksalt nok en hedersbetegnelse. Den er et torn i siden på de som fra porselenstroner spyler møkka si ned i glemselens abyss.


Kilder:

Designboom.com. 2007. Monica Bonvincini Wins Commission in Oslo. Available from URL
http://www.designboom.com/weblog/read.php?CATEGORY_PK=&TOPIC_PK=1810 [Downloaded 2010-05-09].

Korsvoll, Kaja. -Det ligner på et isfjell. Available from URL http://www.aftenposten.no/kul_und/article3643230.ece. [Downloaded 2010-05-09].

Lofstad, Ralf. 2010. Er dette verdt 11 millioner?. Dagbladet. Available from URL http://www.dagbladet.no/2010/05/08/kultur/kunst/operaen/innenriks/11642502/ [Downloaded 2010-05-09].