Amputert Signalbygg

Her kan du lese min kronikk i Studvest med tittel "Amputert Signalbygg" som ble utgitt onsdag 10. Februar 2010 (Nr. 5, årgang 66, Uke 6). Avisen kan lastes ned i PDF herfra. (eller scroll lengre ned for tekst)

"Mon tro Kunnskapsdepartementet har vært på velfortjent ferie i Thailand i det siste; noen må i så fall minne om at pruting ikke er vanlig her i landet"

AMPUTERT SIGNALBYGG

Av Ellen Ringstad, Nestleder ved Studentrådet på KHiB

Kunsthøgskolen i Bergen er glad for at Kunnskapsdepartementet endelig børster støvet av den omstridte byggesaken. Men med krav til massive kostnadskutt er det overhengende fare for middelmådige løsninger.

Kanskje tror du kunstner- og designspirer lever et slaraffenliv, men faktisk jobber vi mer enn du tror, med eller uten rødvin. Jeg tør påstå at det er få studiesteder der det finnes mer engasjement og arbeidslyst enn nettopp på Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB). Og da er konklusjonen enkel: Vi trenger en velfungerende arbeidsplass.

MER LØFTEBRYTING?

Kulturløftet, lansert av de rødgrønne partiene i 2004, ramser opp 15 satsingsområder. Dessverre for oss havner løftet om satsing på lokale kulturbygg på femtendeplass - sisteplass på gjøremålslisten – hvilket muligens forklarer hvorfor planene om et nytt skolebygg ble lagt på is i 2006. For å gjøre en lang og frustrerende historie kort: Kunsthøgskolen ble opprettet i 1996 under forutsetning om samlokalisering; virksomheten har holdt til i seks forskjellige bygg rundt omkring i Bergen de siste 14 årene. Vi ber til høyere makter og ser frem til at 15 blir et lykketall.

Jo da, det er bare å gjøre det beste ut av situasjonen enn så lenge. La oss se det positive i å ha Kunsthøgskolen spredt for alle vinder - vi binder byen sammen. Studenter og ansatte får tross alt mosjon og sightseeing idet vi tråkker oss gjennom nedsnedde fortau og nyter den friske byluften - gratis. Og hvis det er én ting mennesker setter pris på, må det være frynsegoder. Dette kunne jammen vært en vinn-vinn-situasjon hadde det ikke vært for at de fleste frynsegoder kommer med uforutsette kostnader og avgifter – for ingen kan overbevise meg at det er kostnadseffektivt for en relativt liten høyskole å leie, varme opp og vedlikeholde seks gamle bygg. Ikke høres det særlig miljøvennlig ut heller. Var det ikke snakk om et visst eventyrlig miljøløfte også? Det er kanskje slik at løfter kun er til for å brytes. Men, for all del, la oss være positive, se utfordringene, og ignorere problemene. De stakkars driftslederne på KHiB har så vidt jeg ser fortsatt et par hårstrå igjen på hodet.

SYNERGIER

Det er tre avdelinger på Kunsthøgskolen: avdeling kunstakademiet, avdeling for design og avdeling for spesialisert kunst. KHiB må berømmes for å ha fått til en god tverrfaglig dialog mellom avdelingene, til tross for den segregerte beliggenheten. Man kan i teorien melde seg på hvilket som helst kurs i hvilken som helst avdeling, og alle har mulighet til å benytte seg av diverse tilgjengelig utstyr. I praksis oppstår selvsagt visse utfordringer, spesielt dersom man har arbeidsplassen sin på andre siden av byen, eller når utstyret er godt gjemt unna i rom man ikke ante eksisterte. Det hersker med andre ord ingen tvil om at samlokalisering ville gjort det lettere å jobbe og samarbeide, samt dra nytte av erfaringer og ressurser på tvers av avdelingene. Sammen blir vi bedre, mer effektive - og mindre sutrete.

MASKINERIET SMØRES

Siste gledelige nyhet ble annonsert i Bergens Tidende, 28. desember 2009, under overskriften «Pruter på Snøhettas kunsthøgskolebygg», hvor det skrives at Kunnskapsdepartementet har gjenopptatt byggesaken med ønsker om kostnadsreduksjoner på 15-20 prosent. Mon tro Kunnskapsdepartementet har vært på velfortjent ferie i Thailand i det siste; noen må i så fall minne om at pruting ikke er vanlig her i landet. Dette er en hån mot så vel Bergen by, KHiB, studentene, og ikke minst arkitektkontoret Snøhetta. Byggeprosessen er kanskje i gang, men byggingen ligger ennå langt frem i tid. Den nedrustede byråkratiske mølla oljes, men tannhjulene har ennå ikke rørt på seg. Imens sitter studentene igjen med svarteper. Vi venter utålmodig på første knirk fra maskineriet.

NORSK MIDDELMÅDIGHET

«Det er typisk norsk å være god» må være det mest misbrukte uttrykket jeg kjenner til. Noen ganger lurer jeg på om det heller er typisk norsk å være middelmådig, for hva slags bygg ønsker egentlig departementet å ende opp med? Da staten i 2004 utlyste en arkitektkonkurranse med ønske om et «signalbygg» og det var Snøhetta som stakk av med seieren, vakte det stor entusiasme fra mange hold. Ingen kunne drømt at saken ville bli så «uverdig behandlet», for å sitere stortingsrepresentant Henning Warloe: «Her er det ikke snakk om bearbeiding, men barbering». Jeg vil gå så langt som å kalle det en amputasjon. Vi risikerer altså å få et haltende bygg som ikke lenger tjener sin hensikt.

KHIB-ALKYMISTER

Det må sies at kunstnere og designere er flinke til å skape gull av gråstein. Vi har et tett og spennende miljø på Kunsthøgskolen til tross for mye frustrasjon som følge av den beryktede byggesaken. Er du nysgjerrig på hvordan vi holder motet oppe? Kommende fredag 12. februar er det «Åpen Dag» på KHiB. Da er du hjertelig velkommen på oppdagelsesferd i våre seks labyrinter. Her finner du rikelig med kulturelle gullgruver. Våre studentguider står parat til å geleide deg igjennom! Programoversikt finner du på www.khib.no.

PS: Husk kart og kompass.