Her kan du lese min kronikk i Studvest med tittel "Yes We Can" som ble utgitt onsdag 17. Mars 2010 (Nr. 10, årgang 66, Uke 11). Avisen kan lastes ned i PDF herfra. (eller scroll lengre ned for tekst)
"Jeg spår at det første som ryker er kultursatsning."
YES WE CAN!
Det foregår store utskiftninger i ledelsen ved Kunsthøgskolen i Bergen dette året. Aktivt engasjement fra studentene er nødvendig hvis man vil påvirke KHiBs fremtid. Det er nå det gjelder!
Snart er det vår. Det er tid for optimisme, fuglekvitter og rektorvalgkamptaler. Det sittende rektoratet på Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) er klare for å gi stafettpinnen videre. Den 17. mars står vi ved et veiskille: da skal det velges ny rektor og prorektor. I løpet av kort tid skal store deler av ledelsen og mange faglig ansatte skiftes ut.
ALARMBJELLENE KIMER
I min egen iver er jeg fristet til å skrive at studentene er nysgjerrige på hva slags skoleledelse de ender opp med. «Det er smart å snakke med yngre folk, for de har lang planleggingshorisont», skriver Stein Ringen, professor i sosiologi og sosialpolitikk. Forhåpentligvis er mange uenige når jeg skriver at med unntak av de samme utrettelige ildsjelene, er studentenes horisont tåkete. Interesserer de seg selv ikke for skolens fremtid?
Ut ifra kronikker jeg har lest av studentrepresentantene fra andre universiteter og høgskoler, er mangel på engasjement generelle tendenser blant dagens studenter - og da er det all grunn til å være på vakt. Studentrepresentantene deltar i mange fora for å sikre studentenes interesser, men det krever aktiv deltakelse fra den enkelte student dersom nettopp dine meninger skal komme frem. Engasjement er essensielt hvis man skal sikre seg en bit av kaka.
FORANDRING FRYDER
Det sies at folk flest er redd forandringer. Vel, med fare for å virke patriotisk, slik er det ikke hos oss på KHiB. Det kreative mennesket trekkes alltid mot nye farvann; vi må derfor sørge for å skaffe oss en ledelse til roret som tør å justere kursen. En ledelse med visjoner, friskt mot, gjennomslagskraft, samarbeidsevner og fleksibilitet.
Det blåste frisk bris rundt den sittende ledelsen en periode, men det er et tilbakelagt kapittel nå. Historien har krevd sine ofre og jeg håper at tiden leger alle sår. Prosessen har dessverre vært energikrevende for alle parter, og arbeidet med ny strategiplan er forsinket. Dette må bli en prioritert oppgave fremover - strategiplanen er et kart man kan navigere etter selv om ikke alle skjær er avmerket. Kanskje er det til og med en fordel at den nye ledelsen får velge kurs? Da starter vi med tilsynelatende blanke ark og håp om en bedre fremtid.
GAMLE VANER VONDE å VENDE
Det er ingen tvil om at nytt lederblod er revitaliserende for institusjonen. Men man må ikke gå i den fellen å tro at en blodinfusjon løser alle problemer. Vi er fortsatt en statlig organisasjon med økende krav til rapportering, evaluering, kvalitetssikring og detaljstyring. Debatten om økt byråkratisering har rast i offentlige medier i det siste. La oss håpe at den nye ledelsen ikke drukner i byråkrati, men får anledning til å fokusere på det faglige innholdet og strategisk planlegging. Er vi fleksible, kan vi lett unngå et isfjell eller to.
Etter presidentvalget i USA ble en av Obamas velgere intervjuet om seieren. Hun kunne meddele at hun ikke lenger trengte å bekymre seg for å ha bensin på tanken eller å betale huslånet sitt. Utsagnet er sikkert tatt ut av sin sammenheng, men illustrerer holdningen om at «noen andre» skal ta ansvar for ens eget liv. Tro kan flytte fjell sies det, men jeg er mer pragmatisk av meg, kanskje fordi jeg aldri har sett fjell flytte på seg av tankens kraft alene. Man må være ydmyk i forhold til hva en leder kan utføre, selv en med guddommelig appell. Et godt lederskap er avhengig av dyktige, motiverte samarbeidspartnere og arbeidere som jobber i felleskap. Vi kan kreve at den nye ledelsen på KHiB legger til rette for at studenter, administrasjon og faglige ansatte trekker i samme retning. Men jeg er overbevist om at du som student får enda mer ut av studietiden dersom du tar større ansvar for egen utdanning.
VALGETS KVAL
Sannsynligvis bryr vi oss mer om å skape kunst fremfor å kaste bort tiden på kjedelige politiske, byråkratiske og administrative sysler. Men enhver student bør spørre seg selv hva slags skole de ønsker, hvilken kandidat som best kan ivareta dette, og ikke minst, hva de selv kan gjøre for å påvirke fremtiden. Regjeringen diskuterer statsbudsjettet for 2011 i disse dager. Verden er inne i en økonomisk krise. Budsjettkutt kommer i mange sektorer, og i alle ledd foregår en kamp for berettiget eksistens. Jeg spår at det første som ryker er kultursatsning. Den eneste måten å motvirke dette er å delta i tautrekkingen. Deltar man ikke, mister man også retten til å klage senere. Du kan begynne i det små, for eksempel ved å stemme på ny rektor 17. mars! Studentenes stemme teller 22,5 prosent og alle fleste valg blir avgjort med små marginer. Godt valg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar