Viser innlegg med etiketten Ellen Ringstad. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Ellen Ringstad. Vis alle innlegg
mandag 7. november 2011
Yellow
mandag 14. februar 2011
Flytting
Fra og med nå vil mesteparten av bloggingen foregå på engelsk på www.refusetobeacoward.com som er min prosessorienterte blogg.
onsdag 27. oktober 2010
Kunstutstillingen som kulisse
Tekst: Rasmus Andreas Hungnes
Installation view, In Exhibition Space No One Can Hear You Scream, Kvarteret, 2010. Arbeider av Tarald Wassvik, Ellen Ringstad, Silje Ensby, Rasmus Hungnes, Ihra Lill Scharning. Foto: Rasmus Andreas Hungnes & Ellen Ringstad.
Samfunnet er en scene der kunstneren, som Askeladden, spiller rollen som den fortapte protagonisten.
Iscenesettelse av kunsten
Det finnes jo et begrep – det er «the art scene». Sier man «kunstscenen» på norsk? Nå gjør man det. Jeg skriver det iallfall. Kunstscenen. Smak på ordet. La ditt intellekts tunge gli over trykksverten, og opplev begrepets implikasjoner.
«In Exhibition Space No One Can Hear You Scream», utstillingen som Galleri Fisk med venner (deriblant undertegnede) satte sammen på Storelosjen på Kvarteret her om dagen for en måneds tid siden, tok konsekvensen av disse. Implikasjonene, altså. De som har vært i Storelosjen på Kvarteret vet jo godt at dette rommet ikke er en hvit kube. Dette tok utstillingen også konsekvensen av, så vi bygde. Vi bygde en vegg. Du vet, i westernsjangeren, der har de ofte flotte fasader på sine hus, men de er bare klistret på brakkene man egentlig går inn i. Som en slik kulisse opptrådte denne veggen i dette rommet som ellers gjerne blir brukt som konsertscene. Man kan også begi seg utpå tynn is og hevde at den spilte rollen som skolisse, dersom man ser på en skolisse som noe som holder en ting fast på noe annet. Hvorfor? Jo, fordi det hang bilder på veggen. Både på forsiden og baksiden.
Installation view, In Exhibition Space No One Can Hear You Scream, Kvarteret, 2010. Arbeider av Tarald Wassvik, Ellen Ringstad, Silje Ensby, Rasmus Hungnes, Ihra Lill Scharning. Foto: Rasmus Andreas Hungnes & Ellen Ringstad.
Rasmus Andreas Hungnes. Boy George Michael Jackson Pollock. 2009-2010. Digitalcollage. 21x30cm.
Installation view, In Exhibition Space No One Can Hear You Scream, Kvarteret, 2010. Arbeider av Tarald Wassvik; I got your interest I got your soul I, II & III. Mixed media. Foto: Rasmus Andreas Hungnes & Ellen Ringstad.
Rasmus Andreas Hungnes. Vagina Monochrome. 2010. Collage. 8x13cm.
Rasmus Andreas Hungnes. Vagina Monochrome. Detalj. 2010. Collage. 8x13cm.
– Jeg fant, jeg fant! ropte han.
– Hva fant du? spurte brødrene.
– Jeg fant en død skjærunge, sa han.
– Fy kast'n! Hva skal du med den? sa de to, som alltid trodde at de var de klokeste.
Som eventyret om Askeladden og Prinsessen som ingen kunne målbinde har lært vår norske folkesjel, kan den som klarer å trekke verdier ut fra det andre ser på som skrot fort komme til å nå langt. Langt. Og lenger enn langt. Det kunstneren ofte gjør, er at hun henger seg opp i noe. Ofte kan det være vanskelig for de andre, altså de som ikke er kunstneren, å se verdien av opphenget.
Incestuøse tilstander
Problemet, av og til, med å være en aktør på kunstscenen, er at andelen av befolkningen som er særlig interessert i feltet er så forsvinnende liten. Av og til kan det føles som en noe incestuøs greie å holde på med, der man nesten utelukkende får respons fra en gjeng som driver med det samme fagområdet. Til og med studenter som er to år ute i sin kunstutdannelse har av og til angst for å gå på utstillinger fordi de ikke føler seg verdige. Dette illustrerer et av kunstfeltets store problemer. Det bærer preg av tyngde, uforståelighet, utilgjengelighet. Det er noe skremmende ved institusjonen, noe som gjør at man blir redd for å ikke forstå, kanhende. Noe av det jeg av og til synes er deilig med kunst , er at man ikke alltid må forstå. Alt.
Noe av det utstillingen gjorde, var å trivialisere denne kunstige angsten. Ved å plassere en kunstutstilling på et helhusarrangement på Kvarteret en lørdag kveld, blir den mer tilgjengelig for et publikum som kanskje vanligvis ikke går på utstillinger. Her kunne fulle studenter, for eksempel, snuble innom utstillingen nærmest ved et uhell. Vi som stilte ut ble sittende i utstillingslokalet og skravle med folk, da utstillingen på grunn av sin audiovisuelle form viste seg å være en velfungerende scene for sosial omgang. Dermed fikk vi mye nyttig tilbakemelding fra folk som vanligvis ikke oppsøker kunstevenementer.
Ellen Ringstad. White I & II. 2010. Glassmontre og makulert papir. Og transportralle.
Ellen Ringstad. White II, detalj. 2010.
Opplevelser
Som kunstner synes jeg selv at det er mye mer interessant å høre hvordan folk opplever kunsten jeg viser frem, enn å fortelle dem hva de skal oppleve. Det er nyttig å komme seg ut av institusjonen, for der kan man fort miste grepet om virkeligheten.
Her har du et sitat fra Cezanne, tatt ut fra sin opprinnelige kontekst og satt inn i en ny: «It is sufficient to have a sense of art – and this is without doubt the horror of the bourgeois, this sense. Therefore institutions, pensions, honours can only be made for cretins, humbugs and rascals.»
Flere enn de som så selve utstillingen var dog de som så en gjeng raringer trille en tralle fylt med alt mulig skrot gjennom Bergens gater i tiden før og etter utstillingen.
Når jeg skriver «alt» mener jeg naturligvis ikke alt.
Foto. Ellen Ringstad
Foto. Ellen Ringstad
Installation view, In Exhibition Space No One Can Hear You Scream, Kvarteret, 2010. Arbeider av Tarald Wassvik, Ellen Ringstad, Silje Ensby, Rasmus Hungnes, Ihra Lill Scharning. Foto: Rasmus Andreas Hungnes & Ellen Ringstad.
Samfunnet er en scene der kunstneren, som Askeladden, spiller rollen som den fortapte protagonisten.
Iscenesettelse av kunsten
Det finnes jo et begrep – det er «the art scene». Sier man «kunstscenen» på norsk? Nå gjør man det. Jeg skriver det iallfall. Kunstscenen. Smak på ordet. La ditt intellekts tunge gli over trykksverten, og opplev begrepets implikasjoner.
«In Exhibition Space No One Can Hear You Scream», utstillingen som Galleri Fisk med venner (deriblant undertegnede) satte sammen på Storelosjen på Kvarteret her om dagen for en måneds tid siden, tok konsekvensen av disse. Implikasjonene, altså. De som har vært i Storelosjen på Kvarteret vet jo godt at dette rommet ikke er en hvit kube. Dette tok utstillingen også konsekvensen av, så vi bygde. Vi bygde en vegg. Du vet, i westernsjangeren, der har de ofte flotte fasader på sine hus, men de er bare klistret på brakkene man egentlig går inn i. Som en slik kulisse opptrådte denne veggen i dette rommet som ellers gjerne blir brukt som konsertscene. Man kan også begi seg utpå tynn is og hevde at den spilte rollen som skolisse, dersom man ser på en skolisse som noe som holder en ting fast på noe annet. Hvorfor? Jo, fordi det hang bilder på veggen. Både på forsiden og baksiden.
Installation view, In Exhibition Space No One Can Hear You Scream, Kvarteret, 2010. Arbeider av Tarald Wassvik, Ellen Ringstad, Silje Ensby, Rasmus Hungnes, Ihra Lill Scharning. Foto: Rasmus Andreas Hungnes & Ellen Ringstad.
Rasmus Andreas Hungnes. Boy George Michael Jackson Pollock. 2009-2010. Digitalcollage. 21x30cm.
Snublesteiner
Mens man betraktet bildene på veggen, kunne man snuble i noen skulpturer. Og det gjorde man. Man kunne tråkke på Tarald Wassviks abstraksjoner som lå strødd utover gulvet mens man betraktet Ellen Ringstads ekspressive 3d-abstraksjonisme. Man kunne bli svimmel og desorientert av Ihra Lill Scharnings fysisk frastøtende videocollage og komme i skade for å velte veggen som Silje Ensbys estetiske ekstravaganza og undertegnedes popkulturelle perversjoner hang på.
Installation view, In Exhibition Space No One Can Hear You Scream, Kvarteret, 2010. Arbeider av Tarald Wassvik; I got your interest I got your soul I, II & III. Mixed media. Foto: Rasmus Andreas Hungnes & Ellen Ringstad.
Rasmus Andreas Hungnes. Vagina Monochrome. 2010. Collage. 8x13cm.
Rasmus Andreas Hungnes. Vagina Monochrome. Detalj. 2010. Collage. 8x13cm.
Jeg fant, jeg fant
Utstillingens tittel, «In Exhibition Space No One Can Hear You Scream», er en lett modifisert versjon av Aliens etikettfrase. Utstillingen selv hadde en etikettfrase:– Jeg fant, jeg fant! ropte han.
– Hva fant du? spurte brødrene.
– Jeg fant en død skjærunge, sa han.
– Fy kast'n! Hva skal du med den? sa de to, som alltid trodde at de var de klokeste.
Som eventyret om Askeladden og Prinsessen som ingen kunne målbinde har lært vår norske folkesjel, kan den som klarer å trekke verdier ut fra det andre ser på som skrot fort komme til å nå langt. Langt. Og lenger enn langt. Det kunstneren ofte gjør, er at hun henger seg opp i noe. Ofte kan det være vanskelig for de andre, altså de som ikke er kunstneren, å se verdien av opphenget.
Incestuøse tilstander
Problemet, av og til, med å være en aktør på kunstscenen, er at andelen av befolkningen som er særlig interessert i feltet er så forsvinnende liten. Av og til kan det føles som en noe incestuøs greie å holde på med, der man nesten utelukkende får respons fra en gjeng som driver med det samme fagområdet. Til og med studenter som er to år ute i sin kunstutdannelse har av og til angst for å gå på utstillinger fordi de ikke føler seg verdige. Dette illustrerer et av kunstfeltets store problemer. Det bærer preg av tyngde, uforståelighet, utilgjengelighet. Det er noe skremmende ved institusjonen, noe som gjør at man blir redd for å ikke forstå, kanhende. Noe av det jeg av og til synes er deilig med kunst , er at man ikke alltid må forstå. Alt.
Noe av det utstillingen gjorde, var å trivialisere denne kunstige angsten. Ved å plassere en kunstutstilling på et helhusarrangement på Kvarteret en lørdag kveld, blir den mer tilgjengelig for et publikum som kanskje vanligvis ikke går på utstillinger. Her kunne fulle studenter, for eksempel, snuble innom utstillingen nærmest ved et uhell. Vi som stilte ut ble sittende i utstillingslokalet og skravle med folk, da utstillingen på grunn av sin audiovisuelle form viste seg å være en velfungerende scene for sosial omgang. Dermed fikk vi mye nyttig tilbakemelding fra folk som vanligvis ikke oppsøker kunstevenementer.
Ellen Ringstad. White I & II. 2010. Glassmontre og makulert papir. Og transportralle.
Ellen Ringstad. White II, detalj. 2010.
Opplevelser
Som kunstner synes jeg selv at det er mye mer interessant å høre hvordan folk opplever kunsten jeg viser frem, enn å fortelle dem hva de skal oppleve. Det er nyttig å komme seg ut av institusjonen, for der kan man fort miste grepet om virkeligheten.
Her har du et sitat fra Cezanne, tatt ut fra sin opprinnelige kontekst og satt inn i en ny: «It is sufficient to have a sense of art – and this is without doubt the horror of the bourgeois, this sense. Therefore institutions, pensions, honours can only be made for cretins, humbugs and rascals.»
Flere enn de som så selve utstillingen var dog de som så en gjeng raringer trille en tralle fylt med alt mulig skrot gjennom Bergens gater i tiden før og etter utstillingen.
Når jeg skriver «alt» mener jeg naturligvis ikke alt.
Foto. Ellen Ringstad
Foto. Ellen Ringstad
torsdag 23. september 2010
In exhibition space no one can hear you scream
Galleri Fisk lager utstilling i Storelogen på Kvarteret. Rasmus Andreas Hungnes, Ellen Ringstad, Silje Ensby, Ihra Lill Scharning og Tarald Johan Wassvik viser arbeider som en del av Helhus, arrangert av studentforeningen Borg.
Det blir fest og konserter/DJ's på hele kvarteret utover kvelden, men kom gjerne innom og se utstillingen fra 18.00 !
IN EXHIBITION SPACE NO ONE CAN HEAR YOU SCREAM
"Jeg fant, jeg fant!" ropte han.
"Hva fant du?" spurte brødrene.
"Jeg fant en død skjærunge," sa han.
"Fy kast 'n! Hva skal du med den?" sa de to, som alltid trodde at de var de klokeste.
Velkommen til åpning, fest og utstilling lørdag 25.september kl 18.00 – 01.00.
(Storelogen ligger i 3. etasje, på Kvarteret)
Cc. kr. 50,-
mandag 9. august 2010
Østlandsutstillingen 2010
Ellen Ringstad. Micromutant V. 2008. 50x50cm. Paper, Acrylic. (Østlandsutstillingen 2010).
Ellen Ringstad. Micromutant V. 2008. 50x50cm. Paper, Acrylic. (Østlandsutstillingen 2010).
I helgen var det østlandsutstillingens siste visningsdager, så min bestevenninne Martine og jeg tok en liten søndagstur til Peder Balke-senteret på Toten for å se hvordan min skulptur, Micromutant V var installert (se bilder overnfor og litt lenger ned på siden), ettersom jeg dessverre ikke rakk åpningen tidligere i år.
Peder Balke-senteret ligger idyllisk til på Billerud Gård ved Mjøsstranda. Bygningen er dekorert av Peder Balke, og det er derfra den har fått sitt navn. Østlandsutstillingens kuratorer har laget en "spennende utstilling der de gamle rom og sterk fargete veggene kommuniserer med den moderne kunsten"(1)
Installation view Østlandsutstillingen 2010, Peder Balke Senteret.
Installation view Østlandsutstillingen 2010, Peder Balke Senteret.
Installation view Østlandsutstillingen 2010, Peder Balke Senteret.
Installation view Østlandsutstillingen 2010, Peder Balke Senteret.
Installation view Østlandsutstillingen 2010, Peder Balke Senteret.
Installation view Østlandsutstillingen 2010, Peder Balke Senteret.
Installation view Østlandsutstillingen 2010, Peder Balke Senteret.
Ellen Ringstad. Micromutant V. 2008. 50x50cm. Paper, Acrylic. (Østlandsutstillingen 2010.)
Ellen Ringstad. Micromutant V. 2008. 50x50cm. Paper, Acrylic. (Østlandsutstillingen 2010).
Installation view Østlandsutstillingen 2010, Peder Balke Senteret.
Installation view Østlandsutstillingen 2010, Peder Balke Senteret.
Installation view Østlandsutstillingen 2010, Peder Balke Senteret.
Installation view Østlandsutstillingen 2010, Peder Balke Senteret.
Installation view Østlandsutstillingen 2010, Peder Balke Senteret.
Installation view Østlandsutstillingen 2010, Peder Balke Senteret.
Installation view Østlandsutstillingen 2010, Peder Balke Senteret.
(1) Østlandsutstillingen 2010. http://www.ostlandsutstillingen.no/ [Lastet ned 2010-08-10].
lørdag 7. august 2010
Inn & ut: Everything you do is a balloon
Screenshot fra Kunstkritikk.no, 25.06.2010.
"Art is a state of encounter" - Nicolas Bourriaud (1)
I mai deltok jeg på et kuratorisk prosjekt av brasilianske gjestekurator Daniela Castro. Hordaland kunstsenter ble i hennes regi omformet til en piknikplass der inviterte kusntnere, kritikere og skribenter kunne vise frem og diskutere sin egen og andres kunst.
"Pikniken var ikke et tilfeldig valgt format: ideen var å «kuratere» en situasjon jeg så eksisterte allerede, men bare latent. (...) Hensikten med å være vert for pikniken – et kollektivt, organisert arrangement – var å oppmuntre denne utadrettede bevegelsen; men det var også et symbolsk samhørighetsinitiativ; for å kanskje klare å innføre nye muligheter eller formater hvor kunst – praksis, skrivning, kuratering og visning – kunne virke på hverandre utenom det tradisjonelle utstillingsformatet."I den forbindelse har Daniela forfattet en tekst som ble utgitt på kunstkritikk.no, "Norges ledende nettsted for samtidskunst"(2), og som du kan lese her. Min skulptur Micromutant II fra 2007 ble liggende på forsiden.
Ideen til pikniken fikk Daniela av denne videoen. Livet er skjørt (som en ballong, sies det) - og muligens er kunstdefinisjonene likeså.
(1) Bourriaud, Nicolas. 2002. Relational Aesthetics. Les presses du réel. p.18. translation by Simon Pleasance & Fronza Woods with the participation of Mathieu Copeland. ISBN2-84066-060-1
(2) www.kunstkritikk.no, 2010-06-30
mandag 19. april 2010
Puzzled (23.04.10 - 30.04.10)
Studenter ved Avd. Kunstakademiet i Bergen proudly presents gruppeutstillingen:
PUZZLED
Vernissage: 22.april kl.20.00 - 22.00 på Galleri L18, Langeveien 18
Åpningstider:
Fre 23.04 - søn 25.04 kl.12.00 - 16.00
Ons 28.04 - fre 30.04 kl.12.00 - 16.00
Det er vår og energien er på topp, og på kort varsel har en gruppe studenter fra 1. og 2. trinn ved Kunsthøgskolen i Bergen, Avd. kunstakademiet, samarbeidet om å snekre sammen en utstilling som bygges på samarbeid, tidspress og velvilje. Det blir vist maleri, skulptur, installasjon, noen utprøvninger og andre ferdige verk. Ta turen oppover Bergens idylliske smau og brosteinsgater, nyt forfriskninger og la kunsten ta over hodet ditt en liten stund.
Kunstnerne er:
Hågen Magnus Kristiansen, Maria Therese Fernander Smit, Maria Lyngstad Willassen, Ingrid Eikhaugen, Øystein Nesheim, Sturla Heggedalsvik, Renate Soleng, Anders Elsrud Hultgreen, Inga Ødegård, Markus Andersson, Azar Alsharif, Ellen Ringstad, Daniel Aunevik, Emma Ilija Wyller, Thomas Larsen og Fredrik Berberg.
VELKOMMEN!
lørdag 17. april 2010
Installasjon: "Carrion"
Her er bilder av en stedsspesifikk mixed-media installasjon ved navn "Carrion" som jeg lagde til utstillingen "I don't know if I can handle that size" i Februar. Installasjonen bestod av en industrivask, lysstoffrør, collage på vann, pigment, papiermaché av aviser, og papiermaché-fylte kondomer. For øyeblikket legger jeg kun ut bilder, og kanskje skriver jeg noen ord ved en senere anledning.
"We've all got the disease - the disease of being finite. Death is the basis of all horror" - David Cronenberg
Abonner på:
Innlegg (Atom)
