Fremtidskunst

Her kan du lese min kronikk i Studvest med tittel "Fremtidskunst" som ble utgitt onsdag 21. April 2010 (Nr. 13, årgang 66, Uke 16). Avisen kan lastes ned i PDF herfra. (eller scroll lengre ned for tekst). Ingressen er blitt kortet ned av redaksjonen, men jeg velger å beholde min egen versjon her, til tross for at jeg ikke var særlig fornøyd med ordlyden.

"Bachelorstudentene fortjener en verdig avslutning etter tre års studier uavhengig av personlige kontakter."


FREMTIDSKUNST
Av Ellen Ringstad, Nestleder i Studentrådet på KHiB

I påvente av et nytt skolebygg har man måttet foreta kortsiktige løsninger på mange plan. Men realiteten er at et nytt bygg ligger såpass langt frem i tid at det må planlegges langsiktig ut ifra ressursene som faktisk eksisterer.


Vårens store begivenhet fra et Kunsthøgskolen-i-Bergen-perspektiv fant sted på fredag. Da kunne vi stolt markere åpningen av Masterutstillingen i kunst 2010 i Bergen Kunsthall. Mønstringen viste et bredt utvalg arbeider av 21 masterstudenter. Kunsthallen er med årene blitt en viktig arena hvor studentene får vist frem arbeidene sine til et stort og variert publikum.

FORSKJELLSBEHANDLING

Å stille ut på et sted som Bergen Kunsthall er en gyllen mulighet til å nå et annet publikum enn familie og venner. Kritikken blir i så fall mer konstruktiv enn mammas bifallende, tårevåte ros, og derfor mer verdifull fra et læringsperspektiv. Dessuten legger det et grunnlag for videre karriere. Eller for å si det rett ut: det ser bra ut på CV-en.

Mens masterutstillingen får massiv støtte og oppmerksomhet fra KHiB og andre aktører, er lillebror nedprioritert. Ildsjeler blant studentene på KHiB, avd. Kunstakademiet har heldigvis fått til et samarbeid med kulturfabrikken Bergen Kjøtt, ellers ville bachelorutstillingen deres vært forvist til et bortgjemt prosjektrom, slik tilfellet er for studentene på KHiB, avd. spesialisert kunst. Til sammenlikning har Kunsthøyskolen i Oslo både bachelor- og masterutstilling i kunst i godt egnede og profesjonelle lokaler. Inntil 2009 stilte avgangskullene i Oslo ut i samlet tropp på Stenersenmuseet. I år flyttes bachelorutstillingen til kunsthallen på Tulinløkka, underlagt Nasjonalmuseet. Det er gode grunner til å skille master- og bachelorutstillingene, så lenge det tilbys et tilfredsstillende alternativ for sistnevnte.

MELLOM TO STOLER

Skoleledelsen på KHiB har lenge innsett behovet for nye visningsrom. Men i påvente av det nye skolebygget, hvor det var prosjektert egnede gallerilokaler, har man gjort halvhjertede forsøk på å finne midlertidige løsninger. Til syvende og sist handler det alltid om ressurser.

For noen år siden ble det gjort et kostnadsanslag på oppussing av det fine gamle industribygget i Møllendalsveien. Tanken var at dette kunne benyttes inntil man startet oppføringen av Snøhettas nye kunsthøgskolebygg. Kostnadene viste seg å være for høye i forhold til bygningens planlagte levetid. Hadde man visst den gang det man vet i dag, nemlig at nybygget skulle legges på is i uoverskuelig fremtid, ville kanskje regnestykket sett annerledes ut. Kilder forteller at kommunen advarte mot å pusse opp blant annet slik at man unngikk protester når det skulle rives. Nå står det og forfaller, i stedet for å brukes til noe fornuftig. Det er rett og slett bortkastet.

TILRETTELEGGING

Per dags dato finnes det ikke visningsrom i Bergen som er stort nok til å huse både master- og bachelorutstillingene, derfor er det naturlig at masterstudentene blir prioritert. Problemet er ikke å finne arealer, men vilje og midler til å satse på nye visningsarenaer. Stortingsrepresentant Henning Warloe uttalte i fjor at dette ikke er det Bergen har mest behov for. Men dersom kunstscenen i Bergen skal ha noe livsgrunnlag, må det rustes opp. Vi står overfor en såkalt «Catch 22».

I påvente av et nytt skolebygg har vi en uheldig situasjon der KHiB skyver ansvaret fra seg slik at studentene selv må kompensere for et utilfredsstillende tilbud. I år har det løst seg fordi avgangsstudentene tilfeldigvis innehar de rette kontaktene. I verste fall kan utstillings- og dermed utdanningstilbudet variere sterkt fra kull til kull. Bachelorstudentene fortjener en verdig avslutning etter tre års studier uavhengig av personlige kontakter. Prosessen med å finne egnede lokaler har vært frustrerende; den stjeler tid, energi og oppmerksomhet fra studiene. Ettersom avgangsutstillingen er et ledd i eksamensevalueringen, mener jeg at det er skolens plikt å tilrettelegge for egnede arealer i årene som kommer.

FREMTIDSBAROMETER

Det er økende aktivitet på Bergens kunstscene. Flere kunstnere velger å bli i Bergen fremfor å migrere til Oslo. Jeg oppfordrer sterkt til å stikke innom utstillingene rundt omkring og støtte kunstmiljøet. Det kan være et eksotisk, kanskje til og med inspirerende, innslag i en ellers travel eksamensinnspurt.

Kunstkritiker og kurator Tommy Olsson har uttalt om avgangsutstillingene at ”alle med en middels interesse for samtidskunst gjør klokt i å dvele lenge ved disse årlige begivenhetene, som kanskje er det mest nøyaktige barometeret vi har på hva som skjer og hva som kommer til å skje. Du kan på en måte bestandig se fremtiden her.”

Jeg er blitt fortalt at Masterutstillingen ga Bergen Kunsthall besøksrekord på åpningsdagen. Det er tydeligvis enorm interesse for denne typen utstillinger. Jeg mener at det vil være en ressurs å gjøre bachelorutstillingen mer tilgjengelig for publikum. De gamle fabrikklokalene til Bergen Kjøtt har stort potensiale. Med litt innsats kanskje nettopp dette blir stedet der man drar for å måle temperaturen på norsk samtidskunst?

YES WE CAN!

Her kan du lese min kronikk i Studvest med tittel "Yes We Can" som ble utgitt onsdag 17. Mars 2010 (Nr. 10, årgang 66, Uke 11). Avisen kan lastes ned i PDF herfra. (eller scroll lengre ned for tekst)

"Jeg spår at det første som ryker er kultursatsning."

YES WE CAN!

Av Ellen Ringstad, Nestleder i Studentrådet på KHiB


Det foregår store utskiftninger i ledelsen ved Kunsthøgskolen i Bergen dette året. Aktivt engasjement fra studentene er nødvendig hvis man vil påvirke KHiBs fremtid. Det er nå det gjelder!


Snart er det vår. Det er tid for optimisme, fuglekvitter og rektorvalgkamptaler. Det sittende rektoratet på Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) er klare for å gi stafettpinnen videre. Den 17. mars står vi ved et veiskille: da skal det velges ny rektor og prorektor. I løpet av kort tid skal store deler av ledelsen og mange faglig ansatte skiftes ut.

ALARMBJELLENE KIMER

I min egen iver er jeg fristet til å skrive at studentene er nysgjerrige på hva slags skoleledelse de ender opp med. «Det er smart å snakke med yngre folk, for de har lang planleggingshorisont», skriver Stein Ringen, professor i sosiologi og sosialpolitikk. Forhåpentligvis er mange uenige når jeg skriver at med unntak av de samme utrettelige ildsjelene, er studentenes horisont tåkete. Interesserer de seg selv ikke for skolens fremtid?

Ut ifra kronikker jeg har lest av studentrepresentantene fra andre universiteter og høgskoler, er mangel på engasjement generelle tendenser blant dagens studenter - og da er det all grunn til å være på vakt. Studentrepresentantene deltar i mange fora for å sikre studentenes interesser, men det krever aktiv deltakelse fra den enkelte student dersom nettopp dine meninger skal komme frem. Engasjement er essensielt hvis man skal sikre seg en bit av kaka.

FORANDRING FRYDER

Det sies at folk flest er redd forandringer. Vel, med fare for å virke patriotisk, slik er det ikke hos oss på KHiB. Det kreative mennesket trekkes alltid mot nye farvann; vi må derfor sørge for å skaffe oss en ledelse til roret som tør å justere kursen. En ledelse med visjoner, friskt mot, gjennomslagskraft, samarbeidsevner og fleksibilitet.

Det blåste frisk bris rundt den sittende ledelsen en periode, men det er et tilbakelagt kapittel nå. Historien har krevd sine ofre og jeg håper at tiden leger alle sår. Prosessen har dessverre vært energikrevende for alle parter, og arbeidet med ny strategiplan er forsinket. Dette må bli en prioritert oppgave fremover - strategiplanen er et kart man kan navigere etter selv om ikke alle skjær er avmerket. Kanskje er det til og med en fordel at den nye ledelsen får velge kurs? Da starter vi med tilsynelatende blanke ark og håp om en bedre fremtid.

GAMLE VANER VONDE å VENDE

Det er ingen tvil om at nytt lederblod er revitaliserende for institusjonen. Men man må ikke gå i den fellen å tro at en blodinfusjon løser alle problemer. Vi er fortsatt en statlig organisasjon med økende krav til rapportering, evaluering, kvalitetssikring og detaljstyring. Debatten om økt byråkratisering har rast i offentlige medier i det siste. La oss håpe at den nye ledelsen ikke drukner i byråkrati, men får anledning til å fokusere på det faglige innholdet og strategisk planlegging. Er vi fleksible, kan vi lett unngå et isfjell eller to.

Etter presidentvalget i USA ble en av Obamas velgere intervjuet om seieren. Hun kunne meddele at hun ikke lenger trengte å bekymre seg for å ha bensin på tanken eller å betale huslånet sitt. Utsagnet er sikkert tatt ut av sin sammenheng, men illustrerer holdningen om at «noen andre» skal ta ansvar for ens eget liv. Tro kan flytte fjell sies det, men jeg er mer pragmatisk av meg, kanskje fordi jeg aldri har sett fjell flytte på seg av tankens kraft alene. Man må være ydmyk i forhold til hva en leder kan utføre, selv en med guddommelig appell. Et godt lederskap er avhengig av dyktige, motiverte samarbeidspartnere og arbeidere som jobber i felleskap. Vi kan kreve at den nye ledelsen på KHiB legger til rette for at studenter, administrasjon og faglige ansatte trekker i samme retning. Men jeg er overbevist om at du som student får enda mer ut av studietiden dersom du tar større ansvar for egen utdanning.

VALGETS KVAL

Sannsynligvis bryr vi oss mer om å skape kunst fremfor å kaste bort tiden på kjedelige politiske, byråkratiske og administrative sysler. Men enhver student bør spørre seg selv hva slags skole de ønsker, hvilken kandidat som best kan ivareta dette, og ikke minst, hva de selv kan gjøre for å påvirke fremtiden. Regjeringen diskuterer statsbudsjettet for 2011 i disse dager. Verden er inne i en økonomisk krise. Budsjettkutt kommer i mange sektorer, og i alle ledd foregår en kamp for berettiget eksistens. Jeg spår at det første som ryker er kultursatsning. Den eneste måten å motvirke dette er å delta i tautrekkingen. Deltar man ikke, mister man også retten til å klage senere. Du kan begynne i det små, for eksempel ved å stemme på ny rektor 17. mars! Studentenes stemme teller 22,5 prosent og alle fleste valg blir avgjort med små marginer. Godt valg!

Med fokus på nåtiden

Her kan du lese intervju, blant annet med Rasmus Hungnes og meg (hhv. leder & nesteleder i Studentrådet og styremedlemmer ved Kunsthøgskolen i Bergen), i Studvests oppfølging av Byggesaken. Du kan også laste ned avisen på PDF herfra.

(Det er forøvrig en trykkleif i artikkelen, for jeg er ikke leder i studentrådet, men nestleder - det har seg faktisk slik at Rasmus og jeg ikke akkurat krangler om makten)

Legg forøvrig også merke til den helt rå genseren til Rasmus. En sann kunstner med nestkunstnerinne på slep.

Amputert Signalbygg

Her kan du lese min kronikk i Studvest med tittel "Amputert Signalbygg" som ble utgitt onsdag 10. Februar 2010 (Nr. 5, årgang 66, Uke 6). Avisen kan lastes ned i PDF herfra. (eller scroll lengre ned for tekst)

"Mon tro Kunnskapsdepartementet har vært på velfortjent ferie i Thailand i det siste; noen må i så fall minne om at pruting ikke er vanlig her i landet"

AMPUTERT SIGNALBYGG

Av Ellen Ringstad, Nestleder ved Studentrådet på KHiB

Kunsthøgskolen i Bergen er glad for at Kunnskapsdepartementet endelig børster støvet av den omstridte byggesaken. Men med krav til massive kostnadskutt er det overhengende fare for middelmådige løsninger.

Kanskje tror du kunstner- og designspirer lever et slaraffenliv, men faktisk jobber vi mer enn du tror, med eller uten rødvin. Jeg tør påstå at det er få studiesteder der det finnes mer engasjement og arbeidslyst enn nettopp på Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB). Og da er konklusjonen enkel: Vi trenger en velfungerende arbeidsplass.

MER LØFTEBRYTING?

Kulturløftet, lansert av de rødgrønne partiene i 2004, ramser opp 15 satsingsområder. Dessverre for oss havner løftet om satsing på lokale kulturbygg på femtendeplass - sisteplass på gjøremålslisten – hvilket muligens forklarer hvorfor planene om et nytt skolebygg ble lagt på is i 2006. For å gjøre en lang og frustrerende historie kort: Kunsthøgskolen ble opprettet i 1996 under forutsetning om samlokalisering; virksomheten har holdt til i seks forskjellige bygg rundt omkring i Bergen de siste 14 årene. Vi ber til høyere makter og ser frem til at 15 blir et lykketall.

Jo da, det er bare å gjøre det beste ut av situasjonen enn så lenge. La oss se det positive i å ha Kunsthøgskolen spredt for alle vinder - vi binder byen sammen. Studenter og ansatte får tross alt mosjon og sightseeing idet vi tråkker oss gjennom nedsnedde fortau og nyter den friske byluften - gratis. Og hvis det er én ting mennesker setter pris på, må det være frynsegoder. Dette kunne jammen vært en vinn-vinn-situasjon hadde det ikke vært for at de fleste frynsegoder kommer med uforutsette kostnader og avgifter – for ingen kan overbevise meg at det er kostnadseffektivt for en relativt liten høyskole å leie, varme opp og vedlikeholde seks gamle bygg. Ikke høres det særlig miljøvennlig ut heller. Var det ikke snakk om et visst eventyrlig miljøløfte også? Det er kanskje slik at løfter kun er til for å brytes. Men, for all del, la oss være positive, se utfordringene, og ignorere problemene. De stakkars driftslederne på KHiB har så vidt jeg ser fortsatt et par hårstrå igjen på hodet.

SYNERGIER

Det er tre avdelinger på Kunsthøgskolen: avdeling kunstakademiet, avdeling for design og avdeling for spesialisert kunst. KHiB må berømmes for å ha fått til en god tverrfaglig dialog mellom avdelingene, til tross for den segregerte beliggenheten. Man kan i teorien melde seg på hvilket som helst kurs i hvilken som helst avdeling, og alle har mulighet til å benytte seg av diverse tilgjengelig utstyr. I praksis oppstår selvsagt visse utfordringer, spesielt dersom man har arbeidsplassen sin på andre siden av byen, eller når utstyret er godt gjemt unna i rom man ikke ante eksisterte. Det hersker med andre ord ingen tvil om at samlokalisering ville gjort det lettere å jobbe og samarbeide, samt dra nytte av erfaringer og ressurser på tvers av avdelingene. Sammen blir vi bedre, mer effektive - og mindre sutrete.

MASKINERIET SMØRES

Siste gledelige nyhet ble annonsert i Bergens Tidende, 28. desember 2009, under overskriften «Pruter på Snøhettas kunsthøgskolebygg», hvor det skrives at Kunnskapsdepartementet har gjenopptatt byggesaken med ønsker om kostnadsreduksjoner på 15-20 prosent. Mon tro Kunnskapsdepartementet har vært på velfortjent ferie i Thailand i det siste; noen må i så fall minne om at pruting ikke er vanlig her i landet. Dette er en hån mot så vel Bergen by, KHiB, studentene, og ikke minst arkitektkontoret Snøhetta. Byggeprosessen er kanskje i gang, men byggingen ligger ennå langt frem i tid. Den nedrustede byråkratiske mølla oljes, men tannhjulene har ennå ikke rørt på seg. Imens sitter studentene igjen med svarteper. Vi venter utålmodig på første knirk fra maskineriet.

NORSK MIDDELMÅDIGHET

«Det er typisk norsk å være god» må være det mest misbrukte uttrykket jeg kjenner til. Noen ganger lurer jeg på om det heller er typisk norsk å være middelmådig, for hva slags bygg ønsker egentlig departementet å ende opp med? Da staten i 2004 utlyste en arkitektkonkurranse med ønske om et «signalbygg» og det var Snøhetta som stakk av med seieren, vakte det stor entusiasme fra mange hold. Ingen kunne drømt at saken ville bli så «uverdig behandlet», for å sitere stortingsrepresentant Henning Warloe: «Her er det ikke snakk om bearbeiding, men barbering». Jeg vil gå så langt som å kalle det en amputasjon. Vi risikerer altså å få et haltende bygg som ikke lenger tjener sin hensikt.

KHIB-ALKYMISTER

Det må sies at kunstnere og designere er flinke til å skape gull av gråstein. Vi har et tett og spennende miljø på Kunsthøgskolen til tross for mye frustrasjon som følge av den beryktede byggesaken. Er du nysgjerrig på hvordan vi holder motet oppe? Kommende fredag 12. februar er det «Åpen Dag» på KHiB. Da er du hjertelig velkommen på oppdagelsesferd i våre seks labyrinter. Her finner du rikelig med kulturelle gullgruver. Våre studentguider står parat til å geleide deg igjennom! Programoversikt finner du på www.khib.no.

PS: Husk kart og kompass.