Ellen Ringstad

torsdag 23. september 2010

In exhibition space no one can hear you scream

Galleri Fisk lager utstilling i Storelogen på Kvarteret. Rasmus Andreas Hungnes, Ellen Ringstad, Silje Ensby, Ihra Lill Scharning og Tarald Johan Wassvik viser arbeider som en del av Helhus, arrangert av studentforeningen Borg.

Det blir fest og konserter/DJ's på hele kvarteret utover kvelden, men kom gjerne innom og se utstillingen fra 18.00 !

IN EXHIBITION SPACE NO ONE CAN HEAR YOU SCREAM

"Jeg fant, jeg fant!" ropte han.
"Hva fant du?" spurte brødrene.
"Jeg fant en død skjærunge," sa han.
"Fy kast 'n! Hva skal du med den?" sa de to, som alltid trodde at de var de klokeste.

Velkommen til åpning, fest og utstilling lørdag 25.september kl 18.00 – 01.00.
(Storelogen ligger i 3. etasje, på Kvarteret)
Cc. kr. 50,-

mandag 9. august 2010

Østlandsutstillingen 2010

Ellen Ringstad. Micromutant V. 2008. 50x50cm. Paper, Acrylic. (Østlandsutstillingen 2010).

Ellen Ringstad. Micromutant V. 2008. 50x50cm. Paper, Acrylic. (Østlandsutstillingen 2010).

I helgen var det østlandsutstillingens siste visningsdager, så min bestevenninne Martine og jeg tok en liten søndagstur til Peder Balke-senteret på Toten for å se hvordan min skulptur, Micromutant V var installert (se bilder overnfor og litt lenger ned på siden), ettersom jeg dessverre ikke rakk åpningen tidligere i år.

Peder Balke-senteret ligger idyllisk til på Billerud Gård ved Mjøsstranda. Bygningen er dekorert av Peder Balke, og det er derfra den har fått sitt navn. Østlandsutstillingens kuratorer har laget en "spennende utstilling der de gamle rom og sterk fargete veggene kommuniserer med den moderne kunsten"(1)

Installation view Østlandsutstillingen 2010, Peder Balke Senteret.

Ellen Ringstad. Micromutant V. 2008. 50x50cm. Paper, Acrylic. (Østlandsutstillingen 2010.)

Ellen Ringstad. Micromutant V. 2008. 50x50cm. Paper, Acrylic. (Østlandsutstillingen 2010).

Installation view Østlandsutstillingen 2010, Peder Balke Senteret.

(1) Østlandsutstillingen 2010. http://www.ostlandsutstillingen.no/ [Lastet ned 2010-08-10].

lørdag 7. august 2010

Inn & ut: Everything you do is a balloon

Screenshot fra Kunstkritikk.no, 25.06.2010.

"Art is a state of encounter" - Nicolas Bourriaud (1)

I mai deltok jeg på et kuratorisk prosjekt av brasilianske gjestekurator Daniela Castro. Hordaland kunstsenter ble i hennes regi omformet til en piknikplass der inviterte kusntnere, kritikere og skribenter kunne vise frem og diskutere sin egen og andres kunst.

"Pikniken var ikke et tilfeldig valgt format: ideen var å «kuratere» en situasjon jeg så eksisterte allerede, men bare latent. (...) Hensikten med å være vert for pikniken – et kollektivt, organisert arrangement – var å oppmuntre denne utadrettede bevegelsen; men det var også et symbolsk samhørighetsinitiativ; for å kanskje klare å innføre nye muligheter eller formater hvor kunst – praksis, skrivning, kuratering og visning – kunne virke på hverandre utenom det tradisjonelle utstillingsformatet."

I den forbindelse har Daniela forfattet en tekst som ble utgitt på kunstkritikk.no, "Norges ledende nettsted for samtidskunst"(2), og som du kan lese her. Min skulptur Micromutant II fra 2007 ble liggende på forsiden.

Ideen til pikniken fikk Daniela av denne videoen. Livet er skjørt (som en ballong, sies det) - og muligens er kunstdefinisjonene likeså.

(1) Bourriaud, Nicolas. 2002. Relational Aesthetics. Les presses du réel. p.18. translation by Simon Pleasance & Fronza Woods with the participation of Mathieu Copeland. ISBN2-84066-060-1
(2) www.kunstkritikk.no, 2010-06-30

søndag 16. mai 2010

Terningkastinflasjon

Nylig tok jeg turen innom en platebutikk i håp om å finne noen godbiter på DVD. Side om side skriker filmene etter oppmerksomhet. Oi! En appetittelig liste med terninger. Nam nam. Jeg elsker terningkast 6, men har ikke vurdert tatovering helt ennå.

Leser listen nedenfra, jaha. Fredrikstad Blad, Hamar Dagblad. Vestfold Arbeiderblad står riktignok ikke oppført denne gang. Rana Blad, med et opplag på 10.535 (1), er sikkert representativt. Men så er det jo andre seriøse aviser her også; ikke det at Rana Blad ikke er seriøst, det er det helt sikkert, dumme Oslojente. Terningkastene er i hvert fall geografisk fordelt på hele landet. Østlandet, Vestlandet, Nordlandet er visst en øy, og Trøndelag. Sørlandet glimrer med sitt fravær. Men til gjengjeld har riksavisen Aftenposten slått til med høyeste karakter den også. Det er alt jeg trenger (2). Stemmen som hvisker 'varsko! forsiktig med slike som prøver for hardt å overbevise!" dytter jeg bare vekk, høflig selvsagt.

Noen dager senere...

sitter jeg i sofaen med godt selskap, boller og brus og en stor porsjon 'positiv innstilling'. Trykker play på fjernkontrollen. deUSYNLIGE. En film av Erik Poppe. Litt forstyrrende for filmillusjonen at jeg kjenner igjen hver krink og krok (Ops, den stenen har jeg snublet i en gang). Men det gjør historien mer realistisk da vel. Dette har skjedd i mitt gamle nabolag med mennesker som snakker mitt sprog. Men vent, østlendinger snakker ikke sånn på ordentlig? Nei, heldigvis er det bare på film.

Nå. Bildene er fine, hovedrolleinnehaveren spiller overbevisende. Tematikken har potensiale. Det var vel ikke så ille. Men ekstraordinært er det ikke. Mine fordommer om norsk film er bekreftet. Dessverre. "Ikke lov mer enn du kan holde, da blir folk skuffet." Det er gått terningkastinflasjon i norsk film. Det må være et såkalt spørsmål om tid før publikum forstår at poengskalaen er devaluert.

(1) pr 2009 http://no.wikipedia.org/wiki/Rana_Blad
(2) Aftenposten har nemlig "150 års erfaring i å skille vesentlig fra uvesentlig, kvalitetssikre informasjon, velge ut, vise sammenhenger, redigere, tilrettelegge og kommentere for leserne" ifølge Hilde Haugsgjerd, Ansvarlig redaktør i Aftenposten pr dags dato. http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/haugsgjerd/article3651867.ece

søndag 9. mai 2010

Som man reder ligger man

Monica Bonvincini. She lies (Hun ligger). 2007.

"Er dette verdt 11 millioner", skriver Dagbladet retorisk til sine lesere og referer til Monica Bonvincinis skulptur. "She lies" ligger nå forankret utenfor operaen til lesernes gru skal vi tro meningsmålingen til nevnte avis, der hittil (pr. 09.05.2010) 78% har stemt på alternativet "Nei det ser ut som skrapmetall og bør høre hjemme på dynga"

Det er ingen tvil hva Dagbladets skribent Ralf Lofstad selv mener leserne skal mene ("Er dette vel anvendte 11 millioner, eller hører stålkolossen mest hjemme på [søppelfyllinga] Grønmo?").

At en "samling skrapmetall" kun hører hjemme på søppeldynga er kanskje en vanlig holdning i et samfunn som er sykelig opptatt av at alt skal være strømlinjeformet, blankt og polert. Vi ønsker å fortrenge forfallet. Biproduktene av vårt konsum skal forvises til dynga, langt utenfor rekkevidde, ikke ulikt måten vi stuer de eldre vekk på gamlehjem.

Å kalle skulpturen She Lies "skrapmetall" er i så fall paradoksalt nok en hedersbetegnelse. Den er et torn i siden på de som fra porselenstroner spyler møkka si ned i glemselens abyss.

Kilder:
Designboom.com. 2007. Monica Bonvincini Wins Commission in Oslo. Available from URL
http://www.designboom.com/weblog/read.php?CATEGORY_PK=&TOPIC_PK=1810 [Downloaded 2010-05-09].

Korsvoll, Kaja. -Det ligner på et isfjell. Available from URL http://www.aftenposten.no/kul_und/article3643230.ece. [Downloaded 2010-05-09].

Lofstad, Ralf. 2010. Er dette verdt 11 millioner?. Dagbladet. Available from URL http://www.dagbladet.no/2010/05/08/kultur/kunst/operaen/innenriks/11642502/ [Downloaded 2010-05-09].

onsdag 28. april 2010

Materialutprøvninger

Arbeidsplassen min på Kunsthøgskolen i Bergen har vært fylt opp av rare prosjekter dette året. Jeg har drevet med forskjellige materialutprøvninger som for noen kan oppleves som groteske og ekle. Jeg har vært opptatt av materialer som er ganske alminnelige og med "kroppslig/organisk" kvalitet. Avhengig av kontekst, pirrer de nysgjerrigheten og/eller vekker avsky.

Under har jeg lagt noen bilder som viser uferdige arbeid og diverse utprøvninger. Jeg har nemlig erkjent at prosessen kan være mer interessant og intens enn det endelige resultatet, det såkalte "kunstverket".

I fagartikkelen "Kjøttkunstneren", skriver Professor dr.med. Finn Skårderud at "angsten ikke bare er noe vi frykter, men som vi også oppsøker (...) Kanskje vi oppsøker ubehaget for å lære å beherske det"

Over er noen "leftovers" fra installasjonen "Neverland" som består av fotografier fra serien "The End is the Beginning is the End" som jeg viste på en gruppeutstilling på Galleri Fisk i fjor. jeg har skrevet en del om denne installasjonen her. Jeg syntes i ettertid at nevnte installasjon var problematisk og hadde sine svakheter. Derfor bestemte jeg meg for å resirkulere fotoutskriftene og installere dem annerledes, hvilket jeg syntes fungerte mye bedre.

Noen materialer forandrer karakter over tid. Under ser du hvordan levningene fra installasjonen "Carrion" har skrumpet inn. De sprengklare latexhanskene over er nærmest blitt mumifisert i løpet av mange måneder. Og fortsatt er de i metarmofose.

onsdag 21. april 2010

Fremtidskunst

Her kan du lese min kronikk i Studvest med tittel "Fremtidskunst" som ble utgitt onsdag 21. April 2010 (Nr. 13, årgang 66, Uke 16). Avisen kan lastes ned i PDF herfra. (eller scroll lengre ned for tekst). Ingressen er blitt kortet ned av redaksjonen, men jeg velger å beholde min egen versjon her, til tross for at jeg ikke var særlig fornøyd med ordlyden.

"Bachelorstudentene fortjener en verdig avslutning etter tre års studier uavhengig av personlige kontakter."

FREMTIDSKUNST
Av Ellen Ringstad, Nestleder i Studentrådet på KHiB

I påvente av et nytt skolebygg har man måttet foreta kortsiktige løsninger på mange plan. Men realiteten er at et nytt bygg ligger såpass langt frem i tid at det må planlegges langsiktig ut ifra ressursene som faktisk eksisterer.

Vårens store begivenhet fra et Kunsthøgskolen-i-Bergen-perspektiv fant sted på fredag. Da kunne vi stolt markere åpningen av Masterutstillingen i kunst 2010 i Bergen Kunsthall. Mønstringen viste et bredt utvalg arbeider av 21 masterstudenter. Kunsthallen er med årene blitt en viktig arena hvor studentene får vist frem arbeidene sine til et stort og variert publikum.

FORSKJELLSBEHANDLING

Å stille ut på et sted som Bergen Kunsthall er en gyllen mulighet til å nå et annet publikum enn familie og venner. Kritikken blir i så fall mer konstruktiv enn mammas bifallende, tårevåte ros, og derfor mer verdifull fra et læringsperspektiv. Dessuten legger det et grunnlag for videre karriere. Eller for å si det rett ut: det ser bra ut på CV-en.

Mens masterutstillingen får massiv støtte og oppmerksomhet fra KHiB og andre aktører, er lillebror nedprioritert. Ildsjeler blant studentene på KHiB, avd. Kunstakademiet har heldigvis fått til et samarbeid med kulturfabrikken Bergen Kjøtt, ellers ville bachelorutstillingen deres vært forvist til et bortgjemt prosjektrom, slik tilfellet er for studentene på KHiB, avd. spesialisert kunst. Til sammenlikning har Kunsthøyskolen i Oslo både bachelor- og masterutstilling i kunst i godt egnede og profesjonelle lokaler. Inntil 2009 stilte avgangskullene i Oslo ut i samlet tropp på Stenersenmuseet. I år flyttes bachelorutstillingen til kunsthallen på Tulinløkka, underlagt Nasjonalmuseet. Det er gode grunner til å skille master- og bachelorutstillingene, så lenge det tilbys et tilfredsstillende alternativ for sistnevnte.

MELLOM TO STOLER

Skoleledelsen på KHiB har lenge innsett behovet for nye visningsrom. Men i påvente av det nye skolebygget, hvor det var prosjektert egnede gallerilokaler, har man gjort halvhjertede forsøk på å finne midlertidige løsninger. Til syvende og sist handler det alltid om ressurser.

For noen år siden ble det gjort et kostnadsanslag på oppussing av det fine gamle industribygget i Møllendalsveien. Tanken var at dette kunne benyttes inntil man startet oppføringen av Snøhettas nye kunsthøgskolebygg. Kostnadene viste seg å være for høye i forhold til bygningens planlagte levetid. Hadde man visst den gang det man vet i dag, nemlig at nybygget skulle legges på is i uoverskuelig fremtid, ville kanskje regnestykket sett annerledes ut. Kilder forteller at kommunen advarte mot å pusse opp blant annet slik at man unngikk protester når det skulle rives. Nå står det og forfaller, i stedet for å brukes til noe fornuftig. Det er rett og slett bortkastet.

TILRETTELEGGING

Per dags dato finnes det ikke visningsrom i Bergen som er stort nok til å huse både master- og bachelorutstillingene, derfor er det naturlig at masterstudentene blir prioritert. Problemet er ikke å finne arealer, men vilje og midler til å satse på nye visningsarenaer. Stortingsrepresentant Henning Warloe uttalte i fjor at dette ikke er det Bergen har mest behov for. Men dersom kunstscenen i Bergen skal ha noe livsgrunnlag, må det rustes opp. Vi står overfor en såkalt «Catch 22».

I påvente av et nytt skolebygg har vi en uheldig situasjon der KHiB skyver ansvaret fra seg slik at studentene selv må kompensere for et utilfredsstillende tilbud. I år har det løst seg fordi avgangsstudentene tilfeldigvis innehar de rette kontaktene. I verste fall kan utstillings- og dermed utdanningstilbudet variere sterkt fra kull til kull. Bachelorstudentene fortjener en verdig avslutning etter tre års studier uavhengig av personlige kontakter. Prosessen med å finne egnede lokaler har vært frustrerende; den stjeler tid, energi og oppmerksomhet fra studiene. Ettersom avgangsutstillingen er et ledd i eksamensevalueringen, mener jeg at det er skolens plikt å tilrettelegge for egnede arealer i årene som kommer.

FREMTIDSBAROMETER

Det er økende aktivitet på Bergens kunstscene. Flere kunstnere velger å bli i Bergen fremfor å migrere til Oslo. Jeg oppfordrer sterkt til å stikke innom utstillingene rundt omkring og støtte kunstmiljøet. Det kan være et eksotisk, kanskje til og med inspirerende, innslag i en ellers travel eksamensinnspurt.

Kunstkritiker og kurator Tommy Olsson har uttalt om avgangsutstillingene at ”alle med en middels interesse for samtidskunst gjør klokt i å dvele lenge ved disse årlige begivenhetene, som kanskje er det mest nøyaktige barometeret vi har på hva som skjer og hva som kommer til å skje. Du kan på en måte bestandig se fremtiden her.”

Jeg er blitt fortalt at Masterutstillingen ga Bergen Kunsthall besøksrekord på åpningsdagen. Det er tydeligvis enorm interesse for denne typen utstillinger. Jeg mener at det vil være en ressurs å gjøre bachelorutstillingen mer tilgjengelig for publikum. De gamle fabrikklokalene til Bergen Kjøtt har stort potensiale. Med litt innsats kanskje nettopp dette blir stedet der man drar for å måle temperaturen på norsk samtidskunst?

mandag 19. april 2010

Puzzled (23.04.10 - 30.04.10)

Studenter ved Avd. Kunstakademiet i Bergen proudly presents gruppeutstillingen:

PUZZLED

Vernissage: 22.april kl.20.00 - 22.00 på Galleri L18, Langeveien 18

Åpningstider:
Fre 23.04 - søn 25.04 kl.12.00 - 16.00
Ons 28.04 - fre 30.04 kl.12.00 - 16.00

Det er vår og energien er på topp, og på kort varsel har en gruppe studenter fra 1. og 2. trinn ved Kunsthøgskolen i Bergen, Avd. kunstakademiet, samarbeidet om å snekre sammen en utstilling som bygges på samarbeid, tidspress og velvilje. Det blir vist maleri, skulptur, installasjon, noen utprøvninger og andre ferdige verk. Ta turen oppover Bergens idylliske smau og brosteinsgater, nyt forfriskninger og la kunsten ta over hodet ditt en liten stund.

Kunstnerne er:
Hågen Magnus Kristiansen, Maria Therese Fernander Smit, Maria Lyngstad Willassen, Ingrid Eikhaugen, Øystein Nesheim, Sturla Heggedalsvik, Renate Soleng, Anders Elsrud Hultgreen, Inga Ødegård, Markus Andersson, Azar Alsharif, Ellen Ringstad, Daniel Aunevik, Emma Ilija Wyller, Thomas Larsen og Fredrik Berberg.

VELKOMMEN!

lørdag 17. april 2010

Installasjon: "Carrion"

Her er bilder av en stedsspesifikk mixed-media installasjon ved navn "Carrion" som jeg lagde til utstillingen "I don't know if I can handle that size" i Februar. Installasjonen bestod av en industrivask, lysstoffrør, collage på vann, pigment, papiermaché av aviser, og papiermaché-fylte kondomer. For øyeblikket legger jeg kun ut bilder, og kanskje skriver jeg noen ord ved en senere anledning.

"We've all got the disease - the disease of being finite. Death is the basis of all horror" - David Cronenberg